Tsarfamilien helligkåret i nyvigslet Frelserkatedral

Moskva - KI (KAP) - Den siste russiske tsaren Nikolai II og hans familie, som alle ble myrdet av kommunistene den 18. juli 1918, ble søndag helligkåret av den russisk-ortodokse kirke som martyrer sammen med rundt tusen ofre for de bolsjevistiske kirkeforfølgelsene.

Helligkåringen ble foretatt av Moskvas patriark Alexej II ved en høytidelig liturgi i den nyoppbygde Frelserkatedralen i Moskva. Katedralen ble vigslet på lørdag. Til stede til høyre for alteret i katedralen var en rekke etterkommere etter tsaren, inkludert storhertuginnene Maria Vladimirovna og Leonida Georgijevna og storhertug Georgij.

Bispeforsamlingen i den russisk-ortodokse kirke besluttet i forrige uke etter flere års drøftelser enstemmig å helligkåre tsaren. Han og hans familie hadde anstrengt seg for å leve etter Evangeliets prinsipper. I den tålmodighet og føyelighet som tsarfamilien bar sitt lidelsesfulle fangenskap og sin grusomme død med, vises «lyset av troen på Kristus», heter det i en kort erklæring fra bispeforsamlingen. Tsaren vil heretter kalles «den hellige Nikolai II» av russerne.

Om helligkåringen har det i mange år vært heftig strid innenfor det kirkelige hierarkiet. Patriark Alexej II avviste den først med den begrunnelse at det ville bidra til å viske ut forskjellen mellom politiske mord og martyrdød, og han fryktet for en splittelse av kirken. Den russisk-ortodokse kirken hedrer nå uttrykkelig deres død i troen som martyrer, og ikke tsar Nikolai IIs omstridte politiske styre mens han levde.

De jordiske restene til tsarfamilien ble først for to år siden gravlagt etter årelange motsetninger om deres ekthet. Patriarken deltok ikke ved begravelsen, da han til tross for entydige DNA-undersøkelser tvilte på ektheten av beinrestene. Spørsmålet om helligkåring av tsaren har også ført til alvorlige motsetninger mellom Moskva-patriarkatet og den russisk-ortodokse kirken i utlandet (Jordanville-synoden). Utenlandskirken gjorde helligkåringen til en betingelse for gjenopptakelsen av det kirkelige fellesskapet.

Som symbol på Russlands religiøse gjenfødsel ble den gjenreiste Frelserkatedralen i Moskva innviet på lørdag. I den 5 timer lange liturgien deltok foruten patriark Alexej II og de russiske biskopene også tallrike representanter for det offentlige liv med statsminister Mikhail Kasjanov i spissen. Høytideligheten ble overført direkte i flere fjernsynskanaler, og den ble også overført til storskjerm utenfor katedralen.

Katedralen ble opprinnelig bygd i 1812 som minnesmerke over seieren over Napoleon, og den sto ferdig i 1883. I 1931 ble kirken sprengt på ordre av Stalin. Diktatoren ville i stedet bygge et Sovjetpalass. Denne skyskraperen skulle krones av en Lenin-statue og være høyere enn Empire State Building i New York. Men på grunn av den sumpete grunnen ble disse planene aldri virkeliggjort.

Etter kommunismens fall ble gjenoppbyggingsarbeidene påbegynt i 1995. Moskvas borgermester Juri Lusjkov gjorde dette til et av sine hovedanliggender og stilte også økonomiske midler til rådighet. De russiske biskopene har de siste dagene avholdt sitt plenumsmøte i Frelserkatedralen.

Kathpress 14., 20. og 21. august og Zenit 20. august 2000; o: pe KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)