Kardinalstatistikk

Vatikanet - KI (KAP/CWN) - Her følger en del statistiske opplysninger om kardinalkollegiet etter konsistoriet den 21. februar 2001. Forutsetningen for tallene er at alle de nye kardinalene holder seg i live til konsistoriet, for det er først da de blir kreert til kardinaler. For eksempel ble navnene på de nye kardinalene i 1988 offentliggjort den 29. mai, mens konsistoriet ble holdt den 28. juni. Men to dager før, den 26. juni, døde en kardinal-elekt (valgt, men ikke utnevnt), den store sveitsiske teologen Hans Urs von Balthasar. Han ble dermed ikke kardinal, selv om noen lister tar ham med. Da paven den 18. januar 1998 kunngjorde navnene på dem han skulle kreere til nye kardinaler den 21. februar samme år, sa han at han hadde tenkt å utnevne den kroatiske kurie-erkebiskopen Josef Uhac til kardinal, men at han hadde avgått ved døden tidlig samme morgen. Han ble dermed heller ikke kardinal, selv om noen lister tar også ham med. Etter konsistoriet den 21. februar har kardinalkollegiet det høyeste antallet medlemmer i Kirkens historie med 185 kardinaler. Av dem er 1 utnevnt av den salige pave Johannes XXIII (1958-63), nemlig Wiens «alt-erzbischof» Franz König (95). 23 av dem er utnevnt av pave Paul VI (1963-78). De resterende 161 er utnevnt av pave Johannes Paul II. Til sammen har han utnevnt 201 kardinaler (40 av dem er altså døde) i åtte konsistorier:

I sitt første konsistorium den 30. juni 1979 utnevnte pave Johannes Paul II 15 nye kardinaler, hvorav en «in pectore», det vil si hemmelig. Først i 1991 ble det avslørt at det var den kinesiske kardinal Ignatius Gong Pin-mei. I sitt andre konsistorium den 25. januar 1983 utnevnte han 18 nye, i tredje konsistorium den 25. mai 1985 28 nye, i fjerde konsistorium den 28. juni 1988 24 nye, i femte konsistorium den 28. juni 1991 22 nye (og annonserte «in pectore»-kardinalen fra 1979), i sjette konsistorium den 26. november 1994 30 nye og i syvende konsistorium den 21. februar 1998 20 nye, pluss to in pectore. I sitt åttende konsistorium den 21. februar 2001 utnevnte han hele 42 nye kardinaler i tillegg til at han offentliggjorde navnene på de to han hadde utnevnt in pectore i 1998.

Av de 185 kardinalene er 135 under 80 år og kan dermed delta i et konklave, pavevalg. Det maksimale antallet paveelektorer er egentlig 120, fastsatt av pave Paul VI (1963-78) i hans Motu proprio (pavelig bekjentgjørelse) Ingravescentem Aetate av 21. november 1970, da kardinalene mistet sin rett til å delta i pavevalg ved fylte 80 år. Ved kunngjøringen av konsistoriet 21. februar 2001 nevnte paven uttrykkelig at han hadde valgt å se bort fra denne bestemmelsen - noe han som pave selvsagt har full rett til. Også i 1998 gikk han ut over maksimumsantallet ved å utnevne 20 nye kardinaler slik at antallet elektorer kom opp i 123. Men den 5. februar, før konsistoriet 21. februar, døde den argentinske kuriekardinalen Eduardo F. Pironio, slik at det maksimale antallet elektorer aldri ble høyere enn 122. For øvrig døde kardinalene Antonio Quarracino fra Argentina og Jean Balland fra Frankrike hhv 28. februar og 1. mars, slik at det bare tok en uke før antallet elektorer igjen var nede i 120. Denne gangen er de imidlertid 15 «for mange», og hvis ingen av de valgberettigede kardinalene dør i mellomtiden, kommer antallet igjen ned i 120 først i januar 2003: Fire kardinaler blir 80 år senere i 2001, ti blir 80 år i 2002 og den 15., den kenyanske kardinalen Maurice Michael Otunga, blir 80 år «en gang i januar» 2003 - ingen kjenner hans nøyaktige fødselsdag.

Europa har fortsatt flertallet av kardinalene (97 av 185), men blant elektorene har de mistet flertallet. Av de 135 kommer 65 fra Europa (48%), 27 fra Latin-Amerika (20%), 13 hver fra Afrika, Asia og Nord-Amerika (9,6%) og 4 fra Oseania (3%). Italia har nå 41 kardinaler (22%), men bare 24 er elektorer (17,8%).

Italia er det enkeltlandet som har klart flest kardinaler. Deretter følger USA med 11 og Tyskland med 9, etter at hele fire tyske kardinaler ble utnevnt i 2001. I de siste årene har Tyskland hatt like mange kardinaler som Frankrike, Polen og Spania, som nå hver har 5 kardinaler. 8 kardinaler kommer fra Brasil, det største katolske landet i verden (140 millioner), mens Mexico med sine nesten 90 millioner troende bare har 3 kardinaler. Av de 28 aktive kuriekardinalene kommer nå 17 fra Europa (derav 8 fra Italia), mens resten av verden til sammen har 11 kardinaler ved kurien. Blant de 185 kardinalene er 34 ordensprester (eller 35 hvis vi regner Opus Dei som en orden): 8 er jesuitter (SJ), 6 fransiskanere (OFM), 6 salesianere (SDB), 2 benediktinere (OSB), 2 dominikanere (OP), 2 redemptorister (CSsR), 2 Scheut-misjonærer (CICM), 1 hver fra oblatfedrene (OMI), sulpisianerne (PSS), lasaristene (CM), claretinerne (CMF), studittene (MSU) og Schönstatt-fedrene, og 1 tilhører altså personalprelaturet Opus Dei.

De 185 kardinalene kommer fra 69 ulike land, mens de 135 elektorene kommer fra 62 forkjellige land. I denne statistikken er det tatt utgangspunkt i fødeland, men det finnes alltid grensetilfeller. Den østerrikske kardinal Schönborn er for eksempel født i Tsjekkia og den kanadiske kardinal Ambrozic er født i Slovenia, og i denne statistikken opptrer de derfor som tsjekker og slovener. De to ukrainske kardinalene er født i Lviv, som den gangen het Lwów og lå i Polen, men i denne statistikken er fødelandet Ukraina. Tyske kardinaler som er født i den delen av Polen som før 1945 var tysk, har i denne statistikken Tyskland som fødeland.

Av de 185 kardinalene er 50 over 80 år, 86 mellom 70 og 80 år, 41mellom 60 og 70 år og bare 8 er under 60 år (én er 59, to er 58, to er 57, to er 56 og én er 55). De 56-årige kardinalene Polycarp Pengo av Dar-es-Salaam og Christoph Schönborn OP av Wien og den 55-årige kardinal Vinko Puljic av Sarajevo er kollegiets yngste. Til sammenligning kan vi nevne at Karol Wojtyla var 47 år gammel da han den 29. mai 1967 ble utnevnt til kardinal og 58 år gammel da han den 16. oktober 1978 ble valgt til pave...

I løpet av det 20. århundre ble 583 menn fra 79 land kreert til kardinaler. Siden 1100-tallet, da paven stabiliserte kollegiet, har det vært til sammen rundt 3.000 kardinaler. Den yngste kardinalen på 1900-tallet var erkebiskop Leon de Skrbensky-Hriste av Praha, som ble kreert i en alder av 38 år og 4 dager i 1901, fulgt av statssekretær Rafael Merry del Val, som var 38 år og 29 dager da han ble utnevnt i 1903. De eldste kardinalene på 1900-tallet var albaneren Mikel Koliqi med sine 92 år og dominikanerteologen Yves Congar, som var 91 år - begge ble kreert i 1994.

Vatican Information Service, Catholic World News, Zenit og Kathpress januar 2001 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
1. februar 2001