Endringer i den offisielle pavelisten

Vatikanet - KI (Zenit) - Ny historisk forskning har ført til nesten 200 endringer i de eksisterende pavebiografiene, fra St. Peter til Johannes Paul II. Oppdagelsene er inkludert i Annuario Pontificio 2001, den pavelige årbok som er Vatikanets «Hvem er Hvem». De 13 sidene er resultatet av de grundigste studiene til dags dato av pavedømmets historie, og de bekrefter den uavbrutte suksesjonen av biskoper av Roma. Historikerne er imidlertid usikre på de eksakte årstallene for de første pontifikatene, og i et tilfelle er de i tvil om den nøyaktige rekkefølgen.

*Når vi sier at pave Johannes Paul II er pave nummer 264, må dette forklares nærmere. For inkludert Karol Wojtyla har det faktisk bare vært 262 menn som har vært legitime paver, men det har vært 264 pontifikater. Forklaringen er at Benedikt IX regjerte tre ganger mellom 1032 og 1048 - mellom hans pontifikater var også Silvester III og Gregor VI paver. Så pave Johannes Paul IIs pontifikat er det 264. -derfor er han også pave nr 264.

De mest interessante korreksjonene i pavehistorien gjelder kronologien i de to første århundrene. De eksakte datoene for disse pontifikatene er usikre. Et dusin paver har i listen i Annuario fått to mulige datoer i henhold til historiske kalkulasjoner. Familienavnet til en pave er blitt korrigert, og det oppgitte fødestedet til ni paver er blitt endret. Dermed har for eksempel Spania «mistet» en pave, siden den hellige Damasus I (366-84) tidligere ble angitt som spanjol, mens han i virkeligheten ble født i Roma.

Korreksjonene kommer som et resultat av det enorme arbeidet utført av historikeren Giovanni Maria Vian, medlem av Den pontifikale komiteen for historiske vitenskaper, som også var vitenskapelig rådgiver for Paveencyklikaen som i fjor ble utgitt av Treccani, Italias mest prestisjetunge forlag. Vian har forklart korreksjonene i den italienske avisen Avvenire, hvor han påpekte at den historiske forskningen har tatt noen viktige skritt i andre halvdel av 1900-tallet, og at pavekronologien derfor har blitt mer usikker for de første to århundrene.

Den viktigste historiske tvilen angår apostelen Peters andre etterfølger. Etter Linus kan Kletus (80-92) eller Klemens I ha vært pave, enten mellom 68 og 76 eller mellom 92 og 99. Derfor kan den ene ha vært pave før den andre. Men likevel styrker de nye oppdagelsene om disse årene troverdigheten til suksesjonen av biskopene av Roma, konkluderer Vian.

*Dette kapitlet er omskrevet for å korrigere originalmeldingens feilinformasjoner.

Zenit 5. juni 2001 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
5. juni 2001