Programmet for Bønnedagen for fred 24. januar

Vatikanet - KI (KAP/VIS/CWN) - Vatikanet har nå offentliggjort programmet for Bønnedagen for fred i verden som skal holdes i Assisi den 24. januar.

Om kvelden onsdag den 23. januar organiserer den italienske bispekonferansen en økumenisk bønnevigilie for fred i Lateranbasilikaen. Der vil representanter for alle de kristne konfesjonene be for at Bønnedagen må bli en suksess. Samme dag vil representanter for ikke-kristne religioner møtes i Vatikanets synodehall. I basilikaen Santa Maria degli Angeli utenfor Assisi ledes samtidig en bønnevigilie av biskop Sergio Goretti av Assisi.

Pave Johannes Paul II vil torsdag morgen kl 8.30 reise med tog fra Vatikanets jernbanestasjon fulgt av deltakerne på Bønnedagen. Toget kommer ikke til å stoppe underveis, og reisen beregnes å ta rundt to timer.

Representantene for de ulike religionene vil komme sammen til to av de tre planlagte seremoniene. Klokken 11 vil det holdes ulike fredsappeller på den nedre St. Frans-plassen. Klokken 12.30 kommer gruppene til å dra til ulike steder i byen for å be for fred. De kristne av alle konfesjoner vil samle seg i den nedre St. Frans-basilikaen til en ordets gudstjeneste under pavens ledelse.

Vertskap for de ulike gruppene er fransiskanernes moderkloster, som vil stille utallige rom, celler og saler til disposisjon. I motsetning til i 1986 vil alle gruppene i år be i samme bygning, men altså i forskjellige rom. Vatikanets pressetalsmann, dr. Joaquin Navarro-Valls, opplyser at på noen vegger vil krusifikser og andre kristne symboler midlertidig fjernes eller skjules av hensyn til gjestene. Representantene for den gamle persiske religionen zoroastrianismen krever litt spesiell behandling - deres rom må være brannsikkert og ha åpne vinduer, siden ilden spiller en sentral religion i deres liturgi.

Etter bønnene samles deltakerne til et felles måltid i klosteret. Under den siste seremonien på den nedre St. Frans-plassen klokken 15.20 vil det bli lesninger på ti forskjellige språk som uttrykker en felles forpliktelse til fred. Som et symbolsk tegn vil paven tenne et lys som deretter plasseres i basilikaen. På plassen er det bygd tribuner, og på grunn av vinterværet vil religionslederne plasseres under et vanntett tak.

Før paven reiser tilbake til Roma med tog sammen med de andre deltakerne, vil han komme med en kort hilsen til nonnene i St. Klara-basilikaen og fransiskanermunkene i basilikaen St. Maria degli Angeli.

Antallet deltakere kan fortsatt øke, men foreløpig regner man med representanter fra 12 patriarkater og ortodokse kirker, fra 6 patriarkater og gamle østkirker, fra 15 forskjellige kirker, kirkelige samfunn, føderasjoner, allianser og verdensorganisasjoner fra vest, blant dem mange kardinaler, erkebiskoper og biskoper. Dessuten deltar representanter for jødedommen, buddhismen, Tenri-kyô [japansk religion fra 1838], shintoismen, islam, jainismen [indisk religion], sikhismen, hinduismen, zoroastrianismen og tradisjonelle afrikanske religioner.

Det vil også delta representanter for biskopene i land som er i krig eller herjet av vold og terrorisme - Algerie, Angola, Burundi, Colombia, Filippinene, Indonesia, Nigeria, Pakistan, Rwanda, Spania, Sri Lanka og Sudan. I tillegg kommer representanter for de sivile myndighetene samt en gruppe med inviterte gjester.

Foreløpig regner man med deltakelse av rundt 300 mennesker fra 44 ulike tros- og kirkesamfunn. Fra katolsk side ventes 33 kardinaler, ledet av Vatikanets statssekretær Angelo Sodano, prefekten for Bispekongregasjonen, Giovanni Battista Re, presidenten for Den pavelige kommisjone Iustitia et Pax, François-Xavier Nguyen Van Thuan, presidenten for Det pavelige rådet for fremme av kristen enhet, Walter Kasper samt kardinal Roger Etchegaray, som organiserte den opprinnelige interreligiøse seremonien i Assisi i 1986.

Dessuten deltar førerne for viktige kirkelige bevegelser («movimenti»), blant dem Chiara Lubich fra Focolare-bevegelsen, Kiko Arguello fra Den neokatekumenale vei og Andrea Riccardi fra Sant'Egidio. Ordensledere som søster Nirmala, overhode for Mor Teresas Nestekjærlighetens misjonærer, deltar også.

De ortodokse vil bli representert av 11 patriarker med sitt æresoverhode i spissen, den økumeniske patriark Bartholomaios I av Konstantinopel. Moskva-patriarkatet vil også bli representert, ikke av patriark Alexej II selv, men av metropolitt Pitirim av Volokolamsk og Jurjev. Til sammen er 18 ortodokse og gammelorientalske kirker representert, mot 13 i 1986. Det er i øyeblikket uklart om det kommer en delegasjon fra den gresk-ortodokse kirken.

Protestantene sender representanter for 14 kirkesamfunn, mot 9 i 1986. Blant dem er Konrad Kaiser, generalsekretær for Kirkenes Verdensråd; den anglikanske biskop Richard Garrard av Roma; Setri Nyomi fra Verdensalliansen av reformerte kirker; George Freeman fra Metodistenes verdensråd; Cecil Robeck fra Pinsekirkene; Alvin Jackson fra «Kristi disipler»; Theodor Angelou fra Den europeiske baptistføderasjonen og Bert Beach fra Syvendedagsadventistene.

Dessuten kommer representanter for kvekerne og det økumeniske fellesskapet Taizé.

Den største ikke-kristne delegasjonen er muslimene med 50 geistlige, blant annet fra Pakistan, Egypt, Libanon, Saudi-Arabia og Iran. Også bror av den jordanske kongen, prins Hassan Bin Talal, har tilsagt sitt nærvær. Fra jødisk side kommer blant andre rabbiner David Rosen fra Jerusalem, Riccardo Di Segni og Elio Toaff fra Roma, Rene-Samuel Sirat fra Paris samt fire amerikanske rabbinere.

Den italienske regjeringen blir representert i Assisi av president Carlo Azeglio Ciampi og stats- og utenriksminister Silvio Berlusconi. Fredag den 25. januar inviterer paven alle representantene som deltok på møtet i Assisi, til lunsj i Vatikanet.

Vatikanet har egen jernbanestasjon, og landets jernbanelinje, som ikke er brukt til persontrafikk på mange år, er allerede testet av eksperter. De italienske statsbanene stiller et tog med seks vogner til disposisjon for paven og hans følge. Den første paven som forlot Vatikanet i tog, var den hellige Johannes XXIII da han dro til Loreto og Assisi før åpningen av Det annet Vatikankonsil i 1962. Pave Johannes Paul II har også flere ganger reist med tog etter at han ble pave. I 1979 tok han en rundtur på Romas jernbanenett i anledning Verdensdagen for tog, og i 1986 måtte han reise med tog fra Napoli til Roma etter at Romas flyplass ble stengt av snø.

Kathpress, Vatican Information Service og Catholic World News 15.-20. januar 2002 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
20. januar 2002