Paven utroper Rosenkransår

Tilføyer fem nye "mysterier" til rosenkransbønnen

Under sin ukentlige generalaudiens på Petersplassen har paven idag 20. oktober utropt et rosenkransens år. Året strekker seg fra oktober 2002 til oktober 2003.

Samtidig undertegnet han det apostoliske skriv Rosarium Virginis Mariae der han blant annet tilfører fem nye "mysterier" til rosenkransen, alle knyttet til Jesu offentlige virke.

Rosenkransåret vil løpe samtidig med det som blir pave Johannes Paul IIs 25. regjeringsår. Han ble pave den 16. oktober 1978. Men under generalaudiensen sa han at han dessuten hadde i tankene det tilstundende 120-årsjubileum for pave Leo XIIIs encyklika Supremi apostolatus officio av 1. september 1883, som markerer begynnelsen av en rekke initiativer og skriv fra denne pave i den hensikt å fremme rosenkransandakten. Og det er også en annen foranledning, sa han: I de store jubelårs historie har det ikke vært uvanlig at man etter selve jubelåret, viet til Kristus og hans frelsesverk, har feiret et år til Marias ære og til bønn om hennes hjelp til at de nådegaver som Herren har gitt oss, skal bære rike frukter.

Skrivet Rosarium Virginis Mariae (Jomfru Marias Rosenkrans) er på rundt 20 sider og har til hensikt å fremme en fornyet interesse for og bruk av rosenkransbønnen, en bønn som Kirken har kjent i snart tusen år men som fant sin form på 1500-tallet. Paven ønsker at hans forslag om fem nye mysterier vil bidra til å utvide rosenkransmeditasjonens horisont og lette kontemplasjonen også ved at andakten fører på et "ikke-mekanisk" vis dypere inn i Det Glade Budskap og nærmere Jesus Kristus.

De såkalte mysterier er kontemplasjonsmomenter som kan bes under rosenkransens såkalte dekader, dvs. serier på ti små perler ved hvilke den troende ber bønnen "Hill deg Maria".

De nye fem mysterier som Paven foreslår, fortrinnsvis til bruk på torsdager, har han kalt Lysets mysterier:

  1. Jesus døpes i Jordan
  2. Jesus fremstår under bryllupet i Kana
  3. Jesus forkynner Guds rike og kaller til omvendelse
  4. Jesus forklares på berget
  5. Jesu innstifter nattverden

Grunnen til at torsdagen kan være den best egnede for "lysets mysterier", forklarer han i skrivet slik: "Ifølge nåværende bruk er mandag og torsdag viet til "gledens mysterier", tirsdag og fredag til "smertens mysterier", og onsdag, lørdag og søndag til "herlighetens mysterier". Hvor kan man innføye "lysets mysterier"? Hvis vi tenker på at "herlighetens mysterier" benyttes både lørdager og søndager, og at lørdag alltid har hatt en særlig mariansk valør, da kan det passe at ukens annen meditasjon over "gledens mysterier", mysterier i hvilke Marias nærvær er særlig uttalt, kunne flyttes til lørdag. Torsdag ville da være frigjort for meditasjon over "lysets mysterier".

Under finner du en oversikt over de 15 mysteriene som Paven nevner ovenfor. Etter mysteriene kommer de forskjellige bønnene man ber når man ber rosenkransen.

Gledens mysterier

Før: Mandag og torsdag
Pavens forslag: Mandag og lørdag

  1. Engelen Gabriels budskap til Maria (Luk. 1,28-38)
  2. Marias besøk hos Elisabeth (Luk. 1,39-56)
  3. Jesu Kristi fødsel (Luk. 2,1-21)
  4. Jesus blir båret frem i tempelet (Luk. 2,22-38)
  5. Jesus blir gjenfunnet i tempelet (Luk. 2,41-52)

Smertens mysterier

Før: Tirsdag og fredag
Pavens forslag: Ingen endring

  1. Jesu dødsangst i Getsemane (Luk. 22,39-44)
  2. Jesus blir hudstrøket (Joh. 19,1)
  3. Jesus blir tornekronet (Joh. 19,2-3)
  4. Jesus bærer sitt kors (Joh. 19,17-24)
  5. Jesus blir korsfestet og dør (Joh. 19,25-37)

Herlighetens mysterier

Før: Onsdag, lørdag og søndag
Pavens forslag: Onsdag og søndag

  1. Jesu oppstandelse fra de døde (Joh. 20,1-10)
  2. Jesu himmelferd (Apg. 1,6-11)
  3. Den hellige ånds komme (Apg. 2,1-12)
  4. Marias opptagelse i himmelen (Åp.12,1)
  5. Marias kroning i himmelen (Åp. 2,10b)

Rosenkransen er en tradisjonell katolsk andaktsform som først ble popularisert av den hellige Bernhard av Clairvaux, senere av dominikanerordenen, og enda senere av den hellige Louis Marie Grignon de Montfort. Den form som bønnen har hatt de siste hundreårene, går tilbake til fastleggelser foretatt av pave Pius V i 1569. Noen "broderier" som er innpasset i denne tradisjonelle form - en særlig forbønn for dem i stor trengsel - har oppnådd en spredning som følge av åpenbaringene i Fatima i Portugal i 1917.

Pave Johannes Paul II innleder sitt apostoliske skriv med en påminnelse om at oktober tradisjonelt er en måned hengitt til rosenkransbønnen. Og han understreker denne tradisjonelle bønnens kraft, ved at den passer så godt sammen med det kristne livs åndelige ferd.

Paven fortsetter med å påpeke at rosenkransen er en måte å be til Jesus på, ved og gjennom Hans mor. Han skriver at "rosenkransen, skjønt klart mariansk av karakter, er i sitt hjerte en kristosentrisk bønn". I rosenkransens mysterier følger de troende Jomfru Marias tanker mens de kontemplerer over Kristi liv. Slik er rosenkransbønnen "et ekko av Marias bønn".

Den Hellige Far gjentar dette grunnleggende budskap flere ganger i sitt apostoliske skriv. Han skriver: "Med rosenkransen sitter det kristne folk ved Marias skole, og ledes til å grunne over skjønnheten ved Jesu åsyn, og erfare hans kjærlighets dybder." Og senere tilføyer han: "Å be rosenkransen er ikke annet en å kontemplere sammen med Maria over Jesu åsyn."

Han understreker også at når den troende resiterer de to "Hill deg Maria"-ledd som utgjør en bønnedekade eller ett "mysterium", da konsentrere den troende seg om Jesus. "Tyngdepunktet i Hill deg Maria-bønnen - den "hengsel" som binder sammen bønnens to ledd - er Jesu navn."

I "Rosarium Virginis Mariae" forklarer paven at han alltid har hatt en sterk andakt til rosenkransbønnen og har oppfordret de troende til å benytte seg av denne tradisjonelle bønneform. Han beklager at rosenkransen er blitt mindre populær blant de troende, og sier at bønnen "i den nåværende historiske og teologiske kontekst kan risikere å bli urettmessig nedvurdert, og derfor ikke lenger lært videre til den yngre generasjon."

Med tallrike henvisninger til det Annet Vatikankonsils lære, fremholder Paven at det vil være en feil å anta at Kirken har tapt sin entusiasme for rosenkransen. Tvert i mot, sier han, er rosenkransen et naturlig komplement til Kirkens liturgiske liv. Mens messen er Kirkens offisielle gudstjeneste, fremmer rosenkransen den personlige hengivenhet og det personlige stille møte med Kristus. "Rosenkransen er en utsøkt kontemplativ bønn, nettopp fordi Marias egne erfaringer er dens utgangspunkt."

Paven forklarer at de tradisjonelle 15 mysterier, som hver og en inkluderer 10 resitasjoner av Hill deg Maria, utgjør 150 bønner. Dette tallet er ikke tilfeldig, det svarer til de 150 gammeltestamentlige salmer som utgjør tidebønnene. Rosenkransen var da også en metode for det alminnelige folk å imitere munkelivets daglige resitasjon av tidebønnene.

Men deretter kommer paven med en interessant passasje: "Jeg tror imidlertid at - for å få frem i sin fylde rosenkransbønnens kristologiske dybde - det kan være passende med en tilføyelse til det tradisjonelle mønsteret. Dette er opp til enkeltpersoners og de enkelte felleskap, men man kan utvide mønsteret ved å inkludere mysterier fra Kristi offentlige virke mellom Hans dåp og Hans lidelse". Deretter presenterer han de fem "lysets mysterier" som allerede er nevnt. "Rosarium Virginis Mariae" går så over til en grundigere refleksjon over disse "lysets mysterier," så vel som de 15 tradisjonelle mysterier.

Paven understreker eksplisitt at selv om han kommer med dette forslaget om fem nye mysterier, er det ikke hans mening å kreve noen endringer i kraft av sin pavelige myndighet. Han ønsker ikke å begrense de troendes frihet i deres personlige og felles bønn. Det som virkelig teller, er at "rosenkransen alltid ses på og oppleves som en vei til kontemplasjon."

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)
16. oktober 2002, oppdatert 17. oktober 2002

av Webmaster publisert 16.10.2002, sist endret 16.10.2002 - 12:31