Religionsfriheten beskytter det kristne ekteskap

Av professor dr. philos. Janne Haaland Matlary, 0217 Oslo Innlegg («replikk») i Vårt Land

Kristendemokraten Anita Apelthun Sæle har en besynderlig argumentasjon for at ekteskapet er en «arbeidskontrakt» i sitt innlegg i Vårt Land forleden der hun forsvarer Stortingets hastebehandling i sommer av en vesentlig omlegging av norsk ekteskapslov som går ut på at partene skal love hverandre lik rett til skilsmisse når de inngår ekteskap. Dette er tydeligvis gjort i god mening, men implikasjonene av dette er et brudd på religionsfriheten. Denne beskytter det kristne ekteskap slik det er definert bl.a. av min egen kirke, den katolske, fra politisk innblanding.

Det katolske ekteskap er som de fleste tør vite, et sakrament, og man tar Kristi ord om at «hva Gud har bundet sammen, kan ikke mennesker oppløse» på alvor. Derfor fins det ingen katolsk skilsmisse, men kun en eventuell annullering, dvs. en vurdering av ekteskapets gyldighet, etter klare regler innen kirkens egen lovgivning, den kanoniske rett. Katolikker kan altså aldri love hverandre skilsmisse - det er en logisk umulighet.

Religionsfriheten slik den er definert og forstått i FN Menneskerettighetserklæring beskytter kirkenes kristne ekteskapsforståelse fra slike politiske inngrep som den nye norske loven representerer. Jeg håper at denne nye bestemmelsen kan fjernes med en rask hastebehandling som den kom inn, så kan vi heller skylde på sommerheten.

Vårt Land - «Replikk» s. 7, 10. september 2003
10. september 2003