Aftenpostens Per Egil Hegge kommenterer ekteskapsloven

Oslo (KI) - Per Egil Hegge, en av Aftenpostens redaktører, hadde noen treffende refleksjoner over endringene i norsk ekteskapslov i en kommentarartikkel den 18. september. Vi gjengir det relevante utdrag av kommentarartikkelen "Bondevik i den evige stad". Umiddelbart før der vi går inn, har Hegge omtalt Bondeviks møte med Italias statsminister Berlusconi.

Som teolog vil Bondevik formodentlig føle seg litt bedre til pass hos paven i dag. Men heller ikke der er sakslisten uproblematisk: VGs medarbeider Nina Gram trakk i går frem en sak som ikke engasjerer nordmenn så sterkt, men som altså opptar Vatikanet og den katolske kirke, også den katolske kirke i Norge:

Det norske vielsesritualet ble nylig forandret slik at partene ved ekteskapsinngåelse skal undertegne et dokument om at de eventuelt vil godta skilsmisse.

For Vatikanet, som med nebb og klør og i fullt ornat tapte en drabelig kamp mot de italienske myndigheter om lovfestet adgang til skilsmisse i Italia, er dette en vederstyggelighet, og det på to plan. For det første er ekteskapet uoppløselig ifølge kirkens doktrine. For det annet er et ekteskap som inngås under den uttrykkelige og skriftlig bekreftede forutsetning at bakdøren står på gløtt og "dette varer så lenge vi gidder", verre enn en vederstyggelighet, det er ugyldig.

For å bli i den teologiske terminologi: Akkurat som veien til helvete er brolagt med gode forsetter, har tanken bak den norske endringen vært rosverdig nok. En eller annen geskjeftig lovgiver kom til at lovbestemmelsene om skilsmisse ikke gir god nok garanti for menn og kvinner, særlig kvinner, som sitter fast i et tvangsekteskap. Det hjalp ikke her å fremholde at den norske skilsmisseloven har eksistert i nokså mange generasjoner, og at skilsmisse derfor er mulig. Man forestilte seg at litt spesielle tolkninger av muslimsk ekteskapslovgivning kunne gjøre en ekstra bestemmelse påkrevet. For Vatikanet er dette selvsagt en utilstrekkelig grunn.

Det norske maktfordelingsprinsippet er nokså ulikt strukturen i Vatikanet, og Bondevik kan ikke gi løfte om noen lovendring på dette punkt når og hvis paven tar det opp. Men Vatikanet har holdt på i 500 år med å tilpasse seg den sekulariserte stat. Om den ikke akkurat ble hilst velkommen, og om det ikke alltid har vært like enkelt, er erfaringene såpass solide at de skriftlærde innenfor kirkestatens murer i praksis nok er mer smidige enn bokstavtolkningen skulle tilsi.

KI / Aftenposten 18. september 2003 s. 8
18. september 2003