Strid om rettskjennelse mot krusifikser i italienske statsskoler

Roma (KI/KAP) - En rettskjennelse om fjerning av krusifikser fra en statlig skole i Italia har utløst heftige diskusjoner. En domstol i provinshovedsteden L'Aquila i Abruzzene hadde forordnet at krusifiksene i skolen i landsbyen Ofena måtte tas bort. Adel Smith, selvoppnevnt president for "Italias Forente Muslimer" (en gruppe som muslimene i Italia gjennomgående ikke anerkjenner) hadde reist klage mot skolestyret i Ofena fordi det ikke hang noen noen islamske symboler i klasserommene der hans egne barn blir undervist.

Etter dommer Mario Montanaros oppfatning strider krusifiksene i klasserommene den offentlige skoles nøytralitet. Denne nøytraliteten må også gi det utslag at det ikke kan være religiøse symboler i skolens lokaler. Den italienske skole må ikke favorisere noen religion, men må være pluralistisk innstilt, mente dommeren.

Kardinal Ersilio Tonini erklærte overfor fjernsynsselskapet RAI at han var overrasket over rettskjennelsen. Han mente: "Man kan ikke forvise fra skolen symbolet på folkets religiøse og kulturelle verdier".

Det er bare noen uker siden at den italienskeundervisningsminister Letizia Moratti under en debatt i det romerske parlament gav uttrykk for at ingen andre religiøse symboler enn krusifikset måtte tillates i klasserommene. "Regjeringen vil at skolen skal fremheve vårt lands kultur og verdier, deriblant dets kristne røtter", sa hun. Korset er et symbol på den kristne kultur og dermed et "fundamentalt element i Italias og hele Europas kultur", sa hun.

Adel Smith, en konvertitt til Islam fra en skotsk-italiensk familie, er ingen ukjent størrelse i den italienske offentlighet. Under den populære RAI-sendingen "Porta a Porta" gav han sitt hat mot korset et så fritt løp at det ble til en offentlig skandale.

Den katolske kirke har uttrykt at den vil avvente den nærmere begrunnelse fra domstolen i L'Aquila og granske den, men at den så vil reagere med besluttsomhet, erklærte biskop Rino Fisichella overfor den romerske dagsavisen "La Reppubblica". Biskop Fisichella, en av Romas hjelpebiskoper, er en nær medarbeider av kardinal Camillo Ruini, den italienske katolske bispekonferanses formann. Dersom massemedienes rapporter om at dommen tok avstand fra korset i klasserommet fordi det skulle være et uttrykk for Den katolske kirkes angivelige ønske om "å stille seg selv i universets sentrum som den absolutte sannhet" og Kirkens manglende respekt for andre religiøse erfaringer, da må man ta kraftig avstand fra formuleringen av domspremissene, sa Fisichella. Denslags fremmer bare intoleransen mot den kristne tros symboler.

Ledende representanter for islamske organisasjoner i Italia har også protestert mot rettskjennelsen i L'Aquila. Denne kjennelsen setter det fredelige samliv mellom kristne og muslimer i Italia i fare, sa sekretæren for "foreningen for islamske menigheter i Italia" (UCII), Hamza Roberto Piccardo, i samtale med den italienske dagsavisen "Il Giornale". Talsmann for Den store Moské i Roma, Omar Camiletti, sa i samtale med "La Reppubblica" at man fryktet at kjennelsen ville vekke engstelse blant katolikkene. Skolen er et sted der alle religioner må kunne føle seg velkommen, og ikke et nøytralt sted som forbyr trossymboler.

Krusifiks-dommen fra L'Aquila har ført politikere fra alle leirer sammen i en enstemmig kritikk som er uvanlig for Italias politiske liv. Justisminister Roberto Castelli ønsker å prøve rettslig om kjennelsen strider mot gjeldende rett, eller om beslutningen om korsene i Ofena er rettslig forsvarlig og således kan få signalvirkning for hele landet.

Både kirkeledere og politikere henviser til at det er en lov fra 1923, som fremdeles har gyldighet, som anordner at det skal henge krusifiks i klasserommene. (I det aggressivt anti-klerikale Italia etter 1870 ville ikke dette ha vært mulig.) Ministerrådet bekreftet denne loven så sent som i 1998. Forfatningsdomstolen slo samme år fast at det "å anbringe et kors (i klasserommene) ikke representerer noen krenkelse av religionsfriheten". I et rundskriv av oktober 2002 oppfordret undervisningsminister Letizia Moratti alle skoleledere til å sørge for at krusifikser kom på plass overalt.

Der var dette som Adel Smith ikke ville finne seg i. Han trakk sin sønn ut av barnehagen fordi det hang et kors der. Når så seksårigen begynte på skolen, sørget faren for å anbringe et kalligrafert koransitat inn i klasserommet, og plasserte det ved siden av krusifikset. Det ble med en gang fjernet, hvorpå Smith tok med seg sin sønn hjem igjen.

For den italienske kirke har i mellomtiden kardinal Camillo Ruini uttalt at "korset er et uttrykk for vårt lands dype sjel, og må forbli et tegn på vår nasjons identitet". Også for den ekskommunistiske politikeren Livia Turco fra DR (partiet "Det demokratiske Venstre") ville fjerning av skolekorsene være et "tvangstiltak" mot landets kultur og historie, som slett ikke ville bidra til å fremme italienerenes forståelse for islam.

Korset er et "umistelig symbol" for det italienske folk, og rettskjennelsen strider mot gjeldende rett, uttalte også generalsekretæren for den italienske bispekonferanse, erkebiskop Giuseppe Betori. For ham innebærer rettskjennelsen at man styrker de "mest ekstreme islamistiske grupperingene".

For Italia kommer rettskjennelsen og denne emosjonelt ladede diskusjonen på et høyst ugunstig tidspunkt. På førstkommende torsdag kommer alle EUs innenriksministre sammen i Roma, innbudt av den italienske innenriksminister Giuseppe Pisanu. Tema: Den interreligiøse dialog som faktor for Europas sosiale samhørighet og som et instrument for fred. På fredag er det meningen at ministrene skal i audiens hos Pave Johannes Paul II.

I Italien bor det rundt 500.000 muslimer, hvoran 10.000 konvertitter.

KI/KAP (KathPress/Katolsk Informasjonstjeneste)
27. oktober 2003