Første "politiske kongress" for irakiske kristne gjennomført

Bagdad (KI/KAP) - En første "politisk kongress" for de irakiske kristne er funnet sted i Bagdad. Hensikten med kongressen var å samle representanter fra alle kristne kirkesamfunn representert i Iraf slik at de bedre kunne fokusere og planlegge "sine bidrag til oppbyggingen av et nytt Irak", som administratoren for det kaldeisk-katolske patriarkatet, hjelpebiskop Shlemon Warduni, uttrykte det. Kongressens hovedtema var "Vår enhet og våre rettigheter". Som representant for den amerikanske administrasjonslederen Paul Bremer sa Patrick Kanadi - en amerikaner av kristen-irakisk herkomst - at de kristne i Irak er arvtagere etter en eldgammel kultur og en storslått historie. Han bøyde seg dypt for en kirke som trass i århundrelange forfølgelser hadde klart å bevare sine tradisjoner frem til vår tid.

Et sentralt tema under den politiske kongressen var den vanskelige sikkerhetssituasjonen. Én uke før kongressen trådte sammen, var hovedkontoret for "Den kristne demokratiske assyriske bevegelse" i Kirkuk blitt utsatt for et rakettangrep. Ifølge partisjefen, Ishak Zakaria, ble den 29-årige Jivan Gerios alvorlig såret. "De assyriske kristne er fredelige mennesker som ønsker å tjene sitt land. Vi er en umistelig del av Irak", sa Zakaria. Han betraktet rakettangrepet i Kirkuk som del av en kampanje fra fanatiske islamister.

Den nye kaldeisk-katoliske erkebiskopen av Kirkuk, Louis Sako, har imens sagt i et intervju med det italienske tidsskriftet "Mondo e missione" at han vurderer fremstidsutsiktene for de kristne i Irak som "forsiktig optimistisk". Tre kriger og tolv års handelsblokkade har kostet landet en million døde og en massiv utvandringsbølge, påpekte erkebiskopen. Til tross for motstanden mot den anglo-amerikanske okkupasjonen, er folk glade for Saddam-regimets fall. For første gang på mange år ser man "lys i enden av tunnellen". I løpet av de siste fem måneden er det blitt organisert 80 nye politiske partier i Irak - hvorav fem kristne. Også innen mediene har de kristne et tydelig nærvær.

Amerikanerne er naturligvis "ingen engler", understreket erkebiskop Sako. De er kommet til Irak for å forsvare sine uinteresser, ikke for å befri irakerne. Men faktisk er resultatet av deres intervensjon blitt frihet for det irakiske folk. Amerikanerne har imidlertid ikke begrepet irakernes mentalitet og skikker.

Dem kaldeisk-katolske erkebiskopen gikk inn for at de europeiske statene engasjerte seg massivt. Europeerne må på den ene side bruke sin innflytelse overfor Iraks naboer for å få gjort noe med infiltrasjonen av islamistiske terrorister til Irak, og for det andre bidra til demokratioppbyggingen: "Den amerikanske modell er ikke den eneste". Europeerne må ikke overlate Irak til amerikanerne.

Erkebiskop Sako oppfordret Vestens kirker til ikke å glemme de irakiske kristne. Fremfor alt ønsket han at ordenssamfunnene engasjerte seg i Irak for å gi et viktig bidrag innen utdannelsesvesenet.

Overslagene over det nøyaktige antall kristne som fremdeles bor i Irak, spriker endel. Noen overslag mener det må være rundt én million. De fleste av de kristne tilhører den kaldéisk-katolske kirke, som er i full enhet med Pavestolen. Denne kirken er den katolske gren av "Den apostoliske kirke av Østen", kirken i det gamle perserrike hvis hovedstad lå innen grensene av dagens Irak. Den kaldeisk-katolske kirkes handlingsfrihet er for tiden hemmet av at deres synode i høst ikke var i stand til å velge en etterfølger etter avdøde patriark Raphael I. Bidawid.

KI/KAP (KathPress/Katolsk Informasjonstjeneste)
29. oktober 2003