Den katolske kirkes årlige budskap til muslimer ved avslutningen av «ramadan»

Den katolske kirkes årlige budskap til muslimer ved avslutningen av fastemåneden «ramadan» `Id al-Fitr 1424 A.H. / 2003 A.D.

Siden 1967 har det vært en tradisjon for Vatikanet å rette et budskap til muslimene i anledning festen Id al-Fitr, som markerer avslutningen av fastemåneden Ramadan. I år faller festen på den 25. november. Brevet sendes av presidenten for Det pavelige Råd for den interreligiøs dialog, Michael L. Fitzgerald, på vegne av alle verdens katolikker.

Å BYGGE FRED I DAG

Kjære muslimske venner

1. Tiden for fastemåneden Ramadan er kommet igjen, og det er er glede for meg å kunne overbringe dere mine beste hilsener. I løpet av denne måneden bringer fellesmåltidet iftâr, som bryter fasten ved dagens slutt, familie og venner sammen i en god atmosfære. Ikke sjelden blir mennesker fra andre religioner invitert til disse hyggelige sammenkomstene, og det er en voksende skikk at kristne organiserer en iftâr for sine muslimske venner. Slike tegn på vennskap har stor betydning, særlig i disse tider hvor det er så mye uro og spenning i verden. Det er i denne broderlige ånd at jeg sender hilsener fra meg selv og fra Det pavelige råd for interreligiøs dialog til alle muslimer i hele verden, spesielt i forbindelse med festen `Id al-Fitr som avslutter måneden Ramadan.

2. Som vanlig ved disse årlige hilsenene, ønsker jeg å dele noen refleksjoner med dere, og det synes passende å konsentrere disse rundt nødvendigheten av å skape fred. Mitt utgangspunkt er et brev som Pave Johannes XXIII adresserte til alle mennesker av god vilje for 40 år siden, i 1963. I dette brevet, Pacem in Terris, Fred på jorden, påstår han at fred er et byggverk som hviler på 4 pilarer: Sannhet, Rettferdighet, Kjærlighet og Frihet. Hver av disse verdiene må være tilstede hvis det skal være gode og harmoniske forhold mellom folk og nasjoner.

3. Sannhet er den første pilaren, fordi den innebærer anerkjennelsen at mennesket ikke er sin egen herre, men er kalt til å gjøre Guds vilje, Skaperen av alle ting, som er den Absolutte Sannhet. I menneskelige forhold impliserer sannhet oppriktighet, noe som er essensielt for gjensidig tillit og en fruktbar dialog som kan lede til fred. Videre bringer sannhet individet til å se sine egne rettigheter, men også sine plikter overfor andre.

4. Fred kan imidlertid ikke eksistere uten rettferdighet, respekt for hvert menneskes verdighet og rettigheter. Det er denne mangelen på rettferd på det individuelle, det sosiale og det internasjonale plan som skaper så mye uro i vår verden i dag og som fører til vold.

5. Rettferdighet må uansett tempereres av kjærlighet. Det impliserer evnen å erkjenne at vi alle tilhører en menneskelig familie, og slik se våre medmennesker som våre brødre og søstre. Det gir evnen til å dele både sorger og gleder. Det gjør at mennesker føler andres behov som sine egne, og denne empatien leder dem til å dele sine gaver med andre - ikke bare materielle goder, men også sjelelige og åndelige verdier. Kjærlighet tillater også svakhet, og skaper med det evnen til å tilgi. Denne tilgivelsen er essensiell i gjenopprettelsen av fred når konflikt har brutt ut, for den åpner for muligheten til å begynne på nytt, på nytt grunnlag, i et gjenopprettet forhold.

6. Alt dette forutsetter frihet, en essensiell atributt ved mennesket. For frihet tillater folk å handle etter fornuft og til å påta seg ansvaret for sine egne handlinger. Hver av oss er virkelig ansvarlig overfor Gud med tanke på vårt bidrag til samfunnet.

7. Til disse fire pilarer er jeg tilbøyelig til å tilføye en femte, nemlig bønn. For vi vet at vi som mennesker er svake. Vi finner det hardt å leve opp til disse idealene. Vi trenger Guds hjelp, og dette må vi ydmykt bønnfalle om. La meg her sitere noen ord fra pave Johannes Paul II:

"Hvis fred er Guds gave og har sin kilde i Ham, hvor skal vi søke den og hvordan kan vi bygge den, om ikke i et dypt og nært forhold til Gud? For å bygge ordenens, rettferdighetens og frihetens fred trengs derfor å prioritere forpliktelse til bønn, hvilket er åpenhet, å lytte, dialog, og til slutt enhet med Gud, hovedkilden til sann fred." (Appell på Bønnedagen for Fred, Assisi, 24. januar 2002)

8. Måneden Ramadan er ikke bare en fastetid, men en intens bønnetid. Jeg ønsker å forsikre dere om, mine muslimske venner, at vi er forent med dere i bønn til den Allmektige og Barmhjertige Gud. Må Han velsigne hver og en av dere og alle medlemmer av deres familier. Må denne velsignelsen være kilde til støtte spesielt for dem som har lidd, eller som fremdeles lider, på grunn av væpnede konflikter. Må den gode Gud gi oss alle styrke til å være fredens bygningsmenn.

Med de beste ønsker for en velsignet høytid, `Id mubârak

Erkebiskop Michael L. Fitzgerald

President for Det pavelige råd for interreligiøs dialog

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)
25. november 2003