Den økumeniske patriarken ekskommuniserer erkebiskopen av Aten

Erkebiskop Christodoulos av Aten

Istanbul/Aten - KI (KAP) - Striden mellom den økumeniske patriarken Bartholomaios I av Konstantinopel og erkebiskop Christodoulos av Aten har tilspisset seg kraftig etter at patriarken har ekskommunisert erkebiskopen, det vil si utelukket ham fra det kirkelige fellesskap. En slik streng kirkestraff fra Konstantinopel er ikke idømt i manns minne.

Beslutningen ble fattet av Den hellige Synode i patriarkatet i Konstantinopel, som nå for første gang på 80 år også inkluderer ortodokse biskoper fra utlandet, det vil si ikke-tyrkiske. Synoden møttes i utvidet form ved at også mange biskoper fra det økumeniske patriarkatets diaspora-bispedømmer deltok.

I begrunnelsen for ekskommuniseringen heter det at erkebiskop Christodoulos siden sin embetstiltredelse for seks år siden systematisk har undergravet patriarkens autoritet. Den direkte årsaken til kirkestraffen var at erkebiskop Christodoulos utnevnte nye biskoper i tre greske bispedømmer som rettslig sett er underlagt patriarkatet i Konstantinopel. «Vi kan ikke kommunisere med en bror som respekterer Moderkirken bare i ord», erklærte Bartholomaios I.

I mars så det ut som konflikten mellom Konstantinopel og Aten om de nordgreske og egeiske bispedømmene var løst. Den hellige Synode i den gresk-ortodokse kirken besluttet da at patriarken skulle forelegges en liste med kandidater til de vakante bispesetene i Nord-Hellas, slik at Bartholomaios I kunne «utøve sin rett».

Bakgrunnen for de kirkelige motsetningene er de politiske forandringene i første halvdel av 1900-tallet. Etter Balkan-krigen i 1912/13 erobret Hellas store områder i Nord-Hellas (Makedonia) fra Tyrkia. Men de gresk-ortodokse bispedømmene i de «nye territoriene» forble i under Konstantinopels formelle jurisdiksjon, inkludert retten til å approbere kandidatlisten for etterfølgelse av avdøde biskoper, mens Hellas bare har vært ansvarlig for administrasjonen. I praksis har avtalen vært en papirbestemmelse. En lignende situasjon hersker i det østlige Egeerhavet, hvor Rhodos og de omliggende øyene til 1947 var en italiensk provins.

Den økumeniske patriarken søker nå kirkelig kontroll over 36 provinser i Nord-Hellas og Egeerhavet med rundt 1,5 millioner troende. Han baserer sitt krav på et dokument fra 1928 som indikerer at patriarkatet avgir disse provinsene til Hellas inntil patriarkatet kan ta dem tilbake igjen. Bartholomaios I mener at tiden nå er inne, ettersom tre av provinsene, inkludert Hellas' nest største by Thessaloniki, nå har vakante erkebispeseter.

Erkebiskop Christodoulos ønsker derimot full kontroll over alle de greske bispedømmene. Han har det siste året prøvd å finne en fredelig løsning, men uten resultat. Derfor gikk han til det overraskende skritt å få den greske hierarkiets hellige Synode, som består av alle de greske biskopene, til å velge tre nye biskoper til Nord-Hellas uten å informere patriarken. 35 greske biskoper stemte for, mens 23 stemte mot, åtte stemmer var blanke og fem avsto. Da hadde noen erkebiskoper og biskoper marsjert ut i protest.

Det økumeniske patriarkatet omfatter alle bispedømmer som ikke er underlagt noen ortodoks nasjonalkirke. Derfor er det ikke bare de rundt 1.600 gresk-ortodokse i Tyrkia som er underlagt patriarken, men også mer enn to millioner kirkemedlemmer over hele verden. Samtidig er patriarken æresoverhode for rundt 300 millioner ortodokse over hele verden.

Patriark Bartholomaios kan ikke avsette erkebiskop Christodoulos, men han kan forsøke å isolere ham internasjonalt og innen hans egen kirke. Det ryktes også at han hvis situasjonen kommer helt ut av kontroll, planlegger å innkalle en pan-ortodoks Storsynode for å avsette Christodoulos. Samtidig appellerte han til de nyvalgte erkebiskopene om ikke å tiltre sine embeter - i motsatt fall ville også de bli ekskommunisert. Den greske regjeringen anerkjente imidlertid straks de tre nyvalgte erkebiskopene av Thessaloniki, Elefteroupolis og Kozani til tross for patriarkens anmodning om ikke å gjøre det. Biskopene må innsettes innen tretti dager, noe som gir noe tid for underhånds drøftelser.

Den 12. mai innkalte erkebiskop Christodoulos den greske kirkens hellige synode, som består av tolv medlemmer, hvorav seks fra de «nye territoriene». Synoden møtes hver måned under erkebiskopen av Atens forsete og er det representative organ for hierarkiets hellige synode, som består av mer enn 70 hierarker. Men av de seks erkebiskopene fra nord møtte bare to, mens Iakovos av Mytilini, Nikiforos av Orestiada, Demetrios av Goumenissa og Panteleimon av Beroia holdt seg borte. Synoden vedtok en kraftig advarsel til dem om at det vil bli truffet tiltak mot dem hvis de fortsetter å holde seg borte fra sin plikt som synodemedlemmer.

Ved siden av striden om Nord-Hellas dreier kontroversen seg også om den ortodokse kristenhetens teologiske kurs. Flere nasjonalkirker er urolige over den reformvennlige Bartholomaios' gode kontakter til protestantiske og katolske kirker. Blant hans motstandere er de folkerike kirkene i Russland, Bulgaria og Georgia. Allerede i 1996 brøt Russland sine forbindelser med Konstantinopel, blant annet på grunn av en strid om selvstendigheten til den autonome ortodokse kirke i Finland med rundt 60.000 medlemmer. Patriark Aleksij av Moskva har gitt sin støtte til erkebiskop Christodoulos og understreket at han står i kommunion med ham, noe som viser at han ikke anerkjenner den økumeniske patriarkens ekskommunikasjon.

Kathpress 2. mai 2004 samt Orthodox News, Kath.net, OrthodoxyToday.org KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
14. mai 2004