Katolsk høymesse i Akershus slottskirke søndag den 29. august

(Klikk på bildene for større versjoner)

Borggården på Akershus med kirketårn og inngangen til Slottskirken

Bronseplaten som dekker gravnisjen i krypten under Akershus slottskirke, der skrinet med kongeparets levninger nå er anbragt

Søndag den 29. august 2004 kl. 11.00 feirer Feltprestkorpset i samarbeid med St. Olav katolske domkirkes menighet i Oslo katolsk høymesse i Akershus Slottskirke.

Dette samarbeidet har etter hvert blitt en årlig tradisjon. Det var sommeren 1997 at den første katolske messe etter reformasjonen ble feiret i slottskirken, som er Det Norske Forsvars hovedkirke.

Celebrant vil være sogneprest i St. Olav domkirke, f. Claes Tande. Fra Feltprestkorpset deltar pensjonert oberstløytnant Kjell Ivar Maudal, som også er assisterende kansellist i Oslo katolske bispedømme. Slottsorganist Haakon Omejer Sørlie spiller, og deler av kirkekoret i St. Olav deltar.

Akershus festning, med slottskirken, har en spennende historie. Festningen ble bygget av Håkon V Magnusson (Norges konge 1299-1319), for å kunne stanse fiender som kom sjøveien til Oslo.

Flere branner og ombygginger har vært med på å forme slottskirken, slik den fremstår i dag. Etter en storbrann i 1527 ble den nåværende kirke bygget, og frem til 1938 var den en egen menighet, bestående av byens militære.

Norges konger og dronningers siste hvilested

Kjellerrommet i slottskirken huser Det Kongelige Mausoleum. Her hviler blant annet kong Haakon VII, dronning Maud, kong Olav V og kronprinsesse Marta. Vis a vis Kongemausoleet, i nordre langkjellers mur, finner vi kong Sigurd Jorsalfars (Norges konge 1103-1130) og kong Håkon Vs (Norges konge 1299-1319) levninger.

Kong Håkon Vs og hans dronning Eufemia av Rügens levninger ble overført til Akershus i 1982. De var begge gravlagt i Mariakirken i Gamlebyen. Håkon V så sin kongsgjerning i et kristent perspektiv. Han ga påbud om å lage overnattingssteder for pilegrimer på vei til Nidaros, stimulerte misjonsarbeidet og glemte aldri å regulere arbeidsfolkets lønninger. Han ga store gaver til kirker, særlig til Mariakirken. Det fortelles at hele Oslo sørget da han døde, og det skal ha skjedd flere mirakler ved hans båre. I Mariakirken fantes et Håkons-alter, og det fortelles at kongen helt frem til det 16. århundre ble holdt for å være hellig. At Håkon V ble æret som helgen, ikke bare i Oslo men også i deler av landet og i noen av de nordiske land, viser denne folkevisen:

Der kom Bud for Oslo ind
og ingen Mand dem kjende:
død var hellig Haakon Konning
Sankt Olaf Kongens Frende.
Død var hellig Haakon Konning
og Gud kaldte ham af dage:
han blev ført i Oslo ind,
i Mariekirke lagdes han i Graven.
(Dansk håndskrift fra ca 1560)

Kilde: Oberstløytnant Kjell Ivar Maudal: Akershus festning og slott - Norges konger og dronningers siste hvilested

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)
23. august 2004