Vitenskapen kan ikke forklare alt, sier Benedikt XVI
Oppfordrer til åpenhet for filosofi og teologi
Benedikt XVI lovpriste de ekstraordinære mulighetene som vitenskapen åpner opp for menneskeheten, men han advarte mot å tro at teknologien kan forklare alt.
Paven uttrykte dette overfor medlemmer av Det pavelige vitenskapsakademi, som var samlet i Roma til generalforsamling. Samlingens tema var: "Forutsigbarhet i vitenskapen: Nøyaktighet og begrensninger."
I sitt foredrag på engelsk sa Den Hellige Far:
- Denne økende "fremme" av vitenskapen, og spesielt av dens kapasitet til å mestre naturen gjennom teknologien, har til tider vært knyttet sammen med et tilsvarende "tilbaketog" for filosofi, for religion og til og med for den kristne tro.
- Noen har til og med sett fremskrittet for moderne vitenskap og teknologi som en av hovedårsakene til sekularisering og materialisme: Hvorfor ty til Guds kontroll med disse fenomenene når vitenskapen har vist seg i stand til å utrette det samme?
- Hvis vi for eksempel tenker på hvordan moderne vitenskap ved å forutsi naturfenomener har bidratt til vern av miljøet, fremskritt i utviklingsland, kampen mot epidemier og økning i livslengden, blir det klart at det ikke er noen motsetning mellom Guds forsyn og menneskelig virksomhet.
- Vitenskapen kan imidlertid bare gi det den er forutsatt å gi, selv om den gir generøst, advarte Benedikt XVI.
- Menneskene kan ikke stole så radikalt og uforbeholdent på vitenskap og teknologi at de tror at vitenskapelige og teknologiske fremskritt kan forklare alt og helt ut fylle menneskenes eksistensielle og åndelige behov.
- Vitenskapen kan ikke erstatte filosofi og åpenbaring ved å gi uttømmende svar på menneskenes mest grunnleggende spørsmål: spørsmål om meningen med livet og døden, om eviggyldige verdier og om selve fremskrittets natur.
Innebygde begrensninger
Paven bemerket videre:
- Selve den vitenskapelige metode, som består i å samle inn data og å bearbeide og bruke disse data til forutsigelser, har innebygde restriksjoner som nødvendigvis begrenser vitenskapelig forutsigbarhet til å gjelde i spesifikke sammenhenger og tilnærminger.
- Vitenskapen kan derfor ikke foregi å gi oss en fullstendig, deterministisk beskrivelse av vår fremtid og av utviklingen av ethvert fenomen som den studerer.
- Filosofi og teologi kan gi et viktig bidrag til dette grunnleggende epistemologiske spørsmålet, sa Den Hellige Far.
For eksempel, foreslo han, kan filosofi og teologi "hjelpe de empiriske vitenskaper" til å skjelne mellom de ting som matematikken ikke er i stand til å predikere og de tilfeller der kausalitetsprinsippet har gyldighet.
- Det eksisterer et høyere nivå som nødvendigvis transcenderer alle vitenskapelige prediksjoner, nemlig den menneskelige verden av frihet og historie, sa pontiffen.
- Mens det fysiske kosmos kan ha sin egen utvikling i tid og rom, kan bare menneskeheten strengt tatt ha en historie, historien om dens frihet.
- Frihet, som fornuft, er en dyrebar del av Guds bilde i oss, og den kan aldri reduseres til en deterministisk analyse. Transcendensen overfor den materielle verden må anerkjennes og respekteres, siden den er et tegn på vår menneskelige verdighet.
Å benekte denne transcendens, fordi man antar at de vitenskapelige metoder "har en absolutt evne til å forutsi og tilpasse den menneskelige verden, vil medføre tap av det som er menneskelig i mennesket. Unnlatelse av å anerkjenne menneskets unikhet og transcendens, kan på farlig vis åpne døren for utnyttelse," advarte paven.
Zenit (9. november 2006)