Kardinal Martino ber katolikker trekke støtte til Amnesty - rettighetsgruppen støtter abort

 Se også:

Ikke «Amnesty» for de ufødte

Abort har drevet en kile mellom Den katolske kirke og en organisasjon som begynte som en alliert.

Amnesty International (AI) ble grunnlagt i 1961 av Peter Benenson, en britisk konvertitt til katolisismen. Men i dag, som følge av Amnesty Internationals nylige beslutning om å fremme abortrettigheter, sier kirkeledere at katolikker burde trekke tilbake all finansiell støtte til den London-baserte menneskerettighetsorganisasjonen.

«Dersom Amnesty International fortsetter denne kursen, tror jeg at enkeltpersoner og katolske organisasjoner må trekke tilbake sin støtte, fordi Amnesty har forrådt sin oppgave ved å bestemme seg for å fremme abortrettigheter», sier kardinal Renato Martino, president for Det pavelige råd for Rettferdighet og Fred i et e-postintervju med National Catholic register.

Abortpolitikken har allerede kostet Amnesty International tilslutning fra én katolikk som har vært støttespiller i lang tid: jesuittpateren Daniel Berrigan.

«Man kan ikke støtte en organisasjon finansielt eller engang individuelt når den strider mot noe som er så alvorlig i vår etikk», sier pater Berrigan. En slik reaksjon fra en menneskerettighetsforkjemper overrasker ikke kardinal Martino. Amnesty International «har forrådt alle sine mangeårige trofaste tilhengere, både enkeltpersoner og organisasjoner, som har satt sin lit til AI på grunn av organisasjonens integrale mål å støtte og beskytte menneskerettighetene.»

Frem til i år har Amnesty International vært offisielt nøytral med hensyn til abortspørsmålet. I april bestemte organisasjonens eksekutivkomité seg for å oppgi denne nøytraliteten. Nå akter organisasjonen å fremme tilgang til abort for kvinner som er blitt voldtatt og for kvinner hvis liv eller helse er truet av svangerskapet.

Widney Brown, Amnesty Internationals seniordirektør for internasjonal rett, politikk og kampanjer, forteller at diskusjonen om den nye abortpolitikken begynte for mer enn to år siden, etter at Amnesty International ble med på en global kampanje for å stanse vold mot kvinner.

Ifølge Brown var det i denne konteksten at Amnesty International-lederskapet snakket meget med kvinner som var blitt voldtatt og ønsket tilgang til abort.

Brown viste også til et overslag fra Verdens Helseorganisasjon om at 68.000 dør årlig som følge av utrygge aborter. «I lys av det tallet ville nøytralitet egentlig ha betydd at man sa at det er ok at 68.000 kvinner hvert år vil dø på grunn av kriminalisering av abort», sa Brown.

Men Austin Ruse, president for Catholic Family & Human Rights Institute (C-FAM), sa at Browns argument at voldtekt rettferdiggjør tilgang til abort, er blitt benyttet rutinemessig av pro-abort-lobbyister siden 1990-årene.

«Under forhandlingene forut for opprettelsen av Den internasjonale straffedomstolen, benyttet de uttrykket 'forced pregnancy' (påtvunget svangerskap)», minnet Ruse om. «De sa at hvis en kvinne ikke hadde tilgang til abort etter en voldtekt i krigstid, da ble hun sagt å ha blitt utsatt for 'forced pregnancy'. Så dette er noe de har brukt som påskudd i ganske lang tid.»

Amnesty Internationals Brown var faktisk direkte involvert i forsøkene på å inkorporere en pro-abortdefinisjon av «forced pregnancy» i Den internasjonale straffedomstolens statutter. I 1998, da hun arbeidet for Human Rights Watch som talskvinne for programmer for kvinners rettigheter, deltok hun som lobbyist for pro-abortgruppen «Women's Caucus for Gender Justice» under forhandlingene i Roma som skulle lage utkastet til statuttene.

Men etter Pavestolens og andre livsverndelegasjoner ved disse forhandlingene, ble det imidlertid klargjort i en note at Den internasjonale straffedomstolens definisjon av påtvinget svangerskap «på ingen måte skal tolkes slik at den innvirker på de nasjonale lovgivninger angjeldende svangerskap.»

Ruse sa at internasjonale abortforkjempere bruker knep som slike voldtektstilfeller i sine forsøk på å fremme abort son en «menneskerett», ettersom «de ikke kan komme rett ut og vinne noen prinsipiell abortavstemning, heller ikke ved bruk av ekstreme omstendigheter, i De Forente Nasjoner».

Ruse avviste også Browns påstand om at det bare var i det siste at Amnesty International begynte å vurdere om de skulle fremme abortrettigheter. Ruse sa at Amnesty International-representanter ved FN har støttet pro-abortinitiativer i en årrekke.

Ifølge Amnesty Internationals websider er «[er] AIs visjon en verden der enhver person nyter alle menneskerettigheter som er nedlagt i Verdenserklæringen om Menneskerettighetene og andre internasjonale menneskerettighetsstandarder». Men abort er ikke nevnt verken i Menneskerettighetene eller i noe annet internasjonalt anerkjent menneskerettighetsdokument. Og i innledningen til Konvensjonen om Barnets Rettigheter, et av FNs fremste menneskerettighetsdokumenter, heter det at «barn ... har behov for spesielle beskyttelsestiltak og særlig omsorg, herunder egnet lovfestet beskyttelse både før og etter fødselen».

Brown medgav at rett til abort ikke var «uttrykkelig» nedfelt i internasjonale menneskerettigheter. Men hun fremholdt at svangre kvinners «rett til helse» trumfer det ufødte barns rett til liv. «Hennes rett til helse og retten til den livskvalitet hun trenger og den helbredelse hun trenger, dette er hva vi ville si burde ha prioritet», sa Brown. Det var til dette synspunktet at Moder Teresa av Calcutta en gang sa: «Det er en armod i å beslutte at et barn må dø slik at du skal kunne leve ditt liv slik du foretrekker».

Cardinal Martino sa at Amnesty Internationals anstrengelser for å rettferdiggjøre abort i tilfelle voldtekt eller fare for morens helse, ikke lar seg forsvare moralsk.

«Kirken lærer at det aldri kan rettferdiggjøres å ta livet av uskyldig menneskeliv. Abort er mord», sa han. «Det å selektivt rettferdiggjøre abort, også i voldtektssaker, er det samme som å definere det ufødte barn i morslivet som en fiende, en 'ting' som må ødelegges. Hvordan kan vi hevde at det å drepe et barn er godt i noen tilfeller, og i andre tilfeller et onde?»

Kardinal Martino er ikke den eneste om å fordømme Amnesty Internationals fremme av abort eller om å advarte om at katolikker vil trekke tilbake sin støtte dersom beslutningen ikke reverseres.

Sist september, etter at medierapporter avdekket at organisasjonen vurderte å endre sin holdning til abort, skrev biskop William Skylstad av Spokane i staten Washingron, president for Den amerikanske katolske bispekonferanse, et brev til Amnesty Internationals generalsekretær Irene Khan.

«Dersom Amnesty International skulle gå inn for abort som en menneskerett, vil organisasjonen sette på spill sin egen velfortjente moralske troverdighet», skrev biskop Skylstad. «Det ville med sikkerhet splitte dets egne medlemmer, av hvem det er mange katolikker og andre som forsvarer det ufødte barns livsrett. Det ville sette på spill Amnestys støtte fra mennesker fra mange folkeslag, kulturer og religioner.»

Peter Berrigan sa at han ble kjent med Amnestys arbeid på 1960-tallet, da den nystiftede organisasjonen lanserte en kampanje til fordel for erkebiskop Josef Beran av Praha, som var blitt fengslet av Tsjekkoslovakias kommunistiske myndigheter etter at han tok til orde mot regjeringens maktmisbruk. «Jeg var svært beveget av denne internasjonale aktivitet til forsvar av forsvarsløse mennesker» sa pater Berrigan. Og, la han til, det finnes ingen som er mer forsvarsløse enn de ufødte barn i morslivet som risikerer å bli drept ved abort.

Pater Berrigan gav ettertrykkelig støtte til kardinal Martinos uttalelse om at individuelle katolikker og katolske organisasjoner burde trekke tilbake sin støtte til Amnesty International dersom de ikke omgjør sin beslutning om å fremme abortrettigheter.

«Jeg har i årevis støttet opp om Amnestys arbeid for samvittighetsfanger rundt om i verden, og har selv vært medlem av Amnesty», sa han. «Jeg ble svært rystet over denne forandringen».

AV TOM McFEELY

ASSISTERENDE REDAKTØR

NATIONAL CATHOLIC REGISTER

Tom McFeely arbeider fra Victoria i British Columbia.

National Catholic Register (14. juni 2007)

av Webmaster publisert 14.06.2007, sist endret 14.06.2007 - 11:40