Martyrdrept brasiliansk ordenssøster saligkåret

Den salige Lindalva Justo de Oliveira (1953-93)

São Salvador da Bahia (KI) - Søndag den 2. desember 2007 ble den brasilianske ordenssøsteren Lindalva Justo de Oliveira saligkåret i São Salvador da Bahia i Brasil. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle kardinal José Saraiva Martins CMF, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Lindalva ble drept i 1993 av en pasient på det sykehuset hvor hun arbeidet. Lindalva er den første saligkårete brasilianske ordenssøsteren.

Hun ble født den 20. oktober 1953 i den lille byen Sítio Malhada da Areia i kommunen Açu i delstaten Rio Grande do Norte i Brasil. Familien var ikke rik på jordisk gods, men den var rik på tro og kristen praksis, og man kan si at Lindalvas første åndelige veiledere var hennes foreldre. Helt fra hun var liten, viste Lindalva en sterk dragning mot religiøse oppgaver. Hun var svært følsom for de fattiges situasjon, og som liten forbauset hun familien ved å gi sine beste klær til noen trengende.

Hun flyttet til byen Natal for å studere, og i 1979 tok hun diplom som «Administrativ assistent» på høyskolen Helvécio Dahe i Natal. Ved siden av studiene arbeidet hun for å forsørge seg selv og hjelpe sin familie. Fra 1978 til 1988 arbeidet hun i flere butikker og deretter i kassen på en bensinstasjon. Etter å ha fullført sin andre grad flyttet hun hjem for å ta seg av sin far, som da var blitt gammel og syk med magekreft, og hun pleide ham de siste månedene av hans liv med stor kjærlighet og tålmodighet. Han døde i 1982.

Hans død fikk henne til å reflektere over sin eksistens og fikk henne definitivt å bevege seg mot å ville tjene Kristus i de fattige. Mens hun arbeidet, begynte hun på et sykepleiekurs, og fra 1986 begynte hun å delta i kallsbevegelsen til kongregasjonen «Barmhjertighetens Døtre» (Filles de la Charité de Saint-Vincent de Paul - FdC) (pt: Companhia das Filhas da Caridade de São Vicente de Paulo). Den er Kirkens største kvinnelige kongregasjon, grunnlagt i 1633 av de hellige Vincent av Paul og Louise de Marillac, og de kalles også «Vincentianerinner».

Mot slutten av 1987 søkte den 33-årige Lindalva om å få tre inn i kongregasjonen, og den 11. februar 1988 begynte hun som postulant. Den 16. juli 1989påbegynte hun novisiatet sammen med fem andre i Recife. Etter at novisiatet ble hun den 29. januar 1991 sendt til internatet Dom Pedro II i São Salvador da Bahia. Der fikk hun i oppdrag å koordinere en sykestue med førti gamle, og hun var ansvarlig for paviljongen med mannlige pasienter. Hun tok et kurs i sykepleie for bedre å kunne vie seg til sine pasienter. Hun følte seg lykkelig og realisert i sitt arbeid.

Etter anbefaling mottok internatet i 1993 blant sine pasienter den 46-årige Augusto da Silva Peixoto, som egentlig var alt for ung for å få plass der. Han begynte snart å legge an på sr. Lindalva, og han gikk så langt som å avsløre sine intensjoner. Hun begynte å bli redd og prøvde å holde seg borte så mye hun kunne. Hun sa til en søster: «Jeg foretrekker at mitt blod blir spilt enn å flytte herfra».

Augusto var fylt av sinne og hat, ydmykelse og frustrert seksuelt begjær. Mandag i den stille uke, den 5.april, var han på markedet i São Joaquim og kjøpte seg en fiskekniv, som han gjemte da han kom tilbake til internatet. Natt til Langfredag sov han ikke i det hele tatt. Tidlig om morgenen den 9. april 1993, på Langfredag, deltok Lindalva i Korsveien, og da hun kom tilbake, skulle hun servere frokost for de gamle. Pasientene sto på linje og ventet, og hun var så vidt kommet i gang med å skjenke kaffe til dem, da hun kjente at noen banket henne på skulderen. Hun snudde seg og rakk bare å se det rasende ansiktet til Augusto før hun brutalt ble myrdet med 44 knivstikk over hele kroppen for øynene på de lamslåtte pasientene som satt rundt kaffebordet. En mann prøvde å forhindre tragedien og beveget seg mot morderen, men han truet alle på livet dersom de kom nær ham.

Etter å ha fullført forbrytelsen, ble han rolig, tørket av kniven på buksene og satte seg ned for å vente på politiet på en benk foran huset. Han ble satt i fengsel, men snart innlagt på fengselsasylet. Etter ti år tilsa de psykiatriske funnene at han ikke lenger var noen fare for samfunnet, men han hadde ikke noe sted å dra, for asylet var hans eneste hjem. I dag gir han uttrykk for sterk anger og kan ikke forstå hvordan han var i stand til å gjøre noe slikt.

Lindalva ble drept med 44 knivstikk på Langfredag, samme dag som Jesus. Han mottok etter tradisjonen 39 piskeslag, og sammen med de fem sårene etter naglene og lansen i siden, blir det også 44 sår. På symbolsk vis var dermed Lindalva knyttet til Herrens lidelse og død.

På Langfredag passerte alltid prosesjonen med statuen av den døde Kristus (Senhor Morto) forbi internatet, og dette året stanset den i kapellet. Kisten med Lindalvas legeme ble hentet og satt foran Senhor Morto og statuen av Nossa Senhora das Dores («Den smertefulle Mor» - Mater Dolorosa). Hele natten kom en mengde troende, prester og ordensfolk dit, mennesker fra alle samfunnslag, til og med protestanter. Om morgenen på påskeaften ble hennes begravelse feiret av Dom Lucas Moreiro Neves op (1925-2002), daværende kardinalerkebiskop av São Salvador da Bahia og brasiliansk primas (1987-98). Hennes jordiske rester har siden 3. mars 2001 hvilt i kapellet i Abrigo Dom Pedro II. I likhet med den hellige Maria Goretti døde Lindalva i heroisk forsvar for sin dyd.

Hennes saligkåringsprosess på bispedømmenivå ble åpnet den 17. januar 2000 og høytidelig avsluttet den 3. mars 2001 i katedralen i Salvador av kardinalerkebiskop Geraldo Majella Agnelo, erkebiskop av São Salvador da Bahia og primas for Brasil (1999-). Etter en meget rask saligkåringsprosess i Vatikanet undertegnet pave Benedikt XVI den 16. desember 2006 dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hennes død som et martyrium in odium fidei - «av hat til troen», noe som åpnet for saligkåringen.

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); (pe) (9. desember 2007)

av Webmaster publisert 09.12.2007, sist endret 09.12.2007 - 11:48