Den hellige stol presiserer sin aktelse for jødene

 Se også:

Den hellige stol har den 4. april publisert en pressemelding vedrørende reaksjoner fra enkelte jødiske hold på den reviderte langfredagsbønnen etter 1962-missalet. Den reviderte langfredagsbønnen, som ble offentliggjort av Vatikanet i februar, erstatter en kontroversiell bønn som refererer til det jødiske folks "blindhet". Den hellige far Benedikt XVI ønsket å fjerne ordlyden for å ikke krenke det jødiske folk. Offisielle reaksjoner fra flere jødiske ledere viste imidlertid at den reviderte bønnen fremdeles ble oppfattet som støtende, siden den ber om jødenes omvendelse. Den aktuelle bønnen bes kun i feiringen av langfredagsliturgien etter det tradisjonelle 1962-missalet, som er den ekstraordinære form for messefeiring. Bønnen er på latin, men oversatt til norsk lyder den reviderte bønnen som følger:

"La oss også be før jødene, om at Gud vår Herre opplyser deres hjerter så de anerkjenner Jesus Kristus, alle menneskers frelser".

Her følger Den hellige stols pressemelding:

Etter offentliggjørelsen av de nye bønnene for jødene i 1962-utgaven av Det romerske missale, har enkelte grupper innen det jødiske fellesskap uttrykt skuffelse over at disse ikke skal være i samsvar med de offisielle erklæringer fra Den hellige stol om det jødiske folk og deres tro, erklæringer som de siste førti år har skapt progresjon i det gode forholdet mellom jødene og Den katolske kirke.

Den hellige stol ønsker å igjen forsikre om at den nye formuleringen i bønnen, som modifiserer visse uttrykk fra 1962-missalet, ikke på noen måte indikerer at Den katolske kirke har forandret sin aktelse for jødene, som har utviklet seg siden Den annet Vatikankonsil, særlig ved deklarasjonen Nostra Aetate. Faktisk bemerket pave Benedikt XVI, i en audiens med Israels sjefsrabbinere den 15. september 2005, at dette dokumentet har vist seg å være en milepæl på veien mot full forsoning mellom kristne og det jødiske folk. Videreføringen av standpunktet i Nostra Aetate viser seg tydelig ved det faktum at bønnen i 1970-missalet fremdeles er fullt ut i bruk, og er katolikkenes ordinære form av bønnen.

I konteksten av nok en forsikring fra konsilet - om Den hellige skrift (Dei Verbum, 14) og om Kirken (Lumen Gentium, 16) - presenterer Nostra Aetate de fundamentale prinsipper som vedvarer og i dag fremdeles opprettholder aktelsen, dialogen, kjærligheten, solidariteten og samarbeidet mellom katolikker og jøder. Det er nettopp med grunnlag i Kirkens mysterier at Nostra Aetate fokuserer på det unike bånd mellom Det nye testaments folk og Abrahams ætt, fordømmer enhver ringeakt for eller diskriminering av jøder og sterkt avviser enhver form for antisemittisme.

Den hellige stol håper at forklaringene i denne uttalelsen vil kunne oppklare enhver misforståelse. Den gjentar den urokkelige lengsel etter konkret fremgang i gjensidig forståelse og etter fortsatt vekst i aktelsen mellom jøder og kristne.

VIS - Vatican Information Service (4. april 2008)

av Webmaster publisert 04.04.2008, sist endret 04.04.2008 - 14:55