Bispedømmeadministrator Torbjørn Olsens minneord over biskop Gran

Biskop John Willem Nicolaisen Gran RIP

Her følger bispedømmeadministrator i Tromsø stift, msgr. Torbjørn Olsen, sine minneord over biskop emeritus John Willem Nicolaisen Gran av Oslo, som døde skjærtorsag, den 20. mars 2008. Minneordene har stått avisene "Nordlys" og "Tromsø":

John Willem Gran, katolsk biskop i Oslo fra 1964 til 1983, bosatt på Korsika, døde i Paris skjærtorsdag, nær 88 år gammel.

Knapt noen biskop i Norge har hatt en så sammensatt og spennende livshistorie som Gran. Hans selvbiografier vitner om det. Willem Gran (John var hans klosternavn) ble født i Bergen 1920, i en familie tilhørende den høyere middelklasse, med vanlig nok passiv statskirketilhørighet. Da gutten nådde konfirmasjonsalderen, unnlot han å la seg konfirmere, ateist som han da anså seg for å være. I barndommen opplevde han det den gangen uvanlige at foreldrene ble skilt. Denne situasjon utnyttet han til å sette dem opp mot hverandre, igjen med det resultat at han som tenåring kom seg ut av gymnaset og dro til England for å satse på opera.

Siden kom han hjem til Norge, og dro så gjennom Tyskland - rett før Annen verdenskrig - til Roma for å satse på mer utdannelse der. I München kom han over en bok om buddhisme, og han kom frem til at han egentlig var buddhist.

Krigsutbruddet i Norge 9. april 1940 gjorde at Gran ble sittende fast i Italia og pengene hjemmefra tok også slutt. Han klarte å skaffe seg jobb til livets opphold.

Her i Roma var det at ungdommen kom i kontakt med aktive katolikker, og han forteller om sin omvendelse til kristen tro som et nærmest himmelsk inngrep i hans liv i 1941, omtalt i boken «En hånd på min skulder». Gran ble katolsk konfirmert i Peterskirken og en aktiv katolsk ungdom.

Da de allierte hadde inntatt Roma, klarte han å komme seg til England der han sluttet seg til de norske troppene. Som offiser satte han sine føtter på norsk jord for første gang i Tromsø sommeren 1945. Her deltok han i en del avvæpningsoppdrag av de tyske okkupasjonsstyrker. Etter hvert kom han til Oslo der han også deltok i bevoktningen av den dødsdømte Vidkun Quisling, før han ble dimittert.

Tiden for opera var nå etter krigen passé, mente Willem Gran, og ville i stedet satse på film. Hans viktigste oppdrag ble å være med som regiassistent ved innspillingen av «Kampen om tungtvannet». Samtidig var han aktivt med i det katolske ungdomsarbeid, ikke overraskende som ungdomsforbundets ansvarlige for utenlandsaker.

Men nå var dragningen til det fullstendige religiøse liv blitt så sterk at han begynte å besøke kloster etter kloster. De fleste svarte ikke til hans forventninger. Men da han kom til det meget strenge trappistkloster på Caldey Island i Wales, hadde han endelig funnet sitt sted - trodde han (og trappistmunker blir tradisjonelt ikke biskoper). Nå skulle han bli en tilbaketrukket munk i bønn og arbeid resten av livet. Munkelivet førte til forflytning til andre klostre i Belgia og Roma, og til presteordinasjon i 1957.

Så kom den store overraskelse: I 1962 utnevnte pave Johannes XXIII ham til biskop, og året etter ble han bispeviet i Oslo. Biskop Johannes Wember fra Tromsø var en av de to assisterende biskoper under bispeordinasjonen. Gran fikk således være med på det meste av det viktige kirkemøte i Roma fra 1962 til 1965 som kalles Annet vatikankonsil. Her var han en sterk talsmann for fornyelse av Den katolske kirke, i klar opposisjon til de mer konservative biskoper. Han engasjerte seg bl.a. sterkt for at Den katolske kirke skulle anerkjenne religionsfriheten som en naturgitt rett til menneskene, noe som i dag er en selvfølge. Han ble også en foregangsmann i økumenisk sammenheng.

Ved siden av oppgavene som biskop i Oslo, deltok Gran aktivt i Den nordiske bispekonferanses virke for Den katolske kirke i hele Norden. For det norske territoriet har han et stort ansvar for at mange latinske dokumenter og ikke minst den nye store messebok fra 1969 raskt og godt ble oversatt til norsk. Da Tromsø fikk nye katolske biskoper i hhv. 1976 og 1979, var Gran aktivt medvirkende her, og det var han som holdt en market og tilfreds preken da biskop Gerhard Goebel endelig kunne ta over i 1979. Han deltok også ved bl.a. innvielsen av den nye kirke i Bodø i 1983.

I 1984 utnevnte H.M. kong Olav biskop Gran til kommandør av Den kgl. norske St. Olavs for den. Som tidligpensjonist flyttet Gran til Korsika, men kom stort sett tilbake hver vår for å hjelpe til med konfirmasjonene rundt om i de forskjellige menigheter i Sør-Norge. Han støttet også aktivt etableringen av et trappistkloster for nonner på Tautra i Trondheimsfjorden for et par år siden.

I oktober 2007 fikk biskop John Willem Gran en alvorlig kreftdiagnose, og de siste uker ble han pleiet i Paris av Jesu små søstre. Han begraves på familiens gravsted i Bergen 3. april. I Vår Frue kirke i Tromsø holdes det sjelemesse for ham mandag 31. mars.

Msgr. Torbjørn Olsen,

Bispedømmeadministrator, Tromsø stift

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (7. april 2008)