Fastemandat fra Tromsø stift

1. Menneskenes opprør mot Gud - med synd og skyld som følge - har sitt motstykke i boten. Selv om Jesus Kristus ved sin død og oppstandelse har forsonet verden med Gud, er boten en del av vår vei inn i denne forsoning.

Boten kan ha både negativ og positiv form. Negativ form har den når vi med bot som formål utsetter oss for et eller annet onde som er tillatt, men ikke nødvendig. Abstinens og faste er typiske eksempler på denne form for bot. Positiv form har boten når vi med bot som formål gjør noe fromhetsmessig eller barmhjertigshetsmessig godt som vi moralsk sett ikke er forpliktet til å gjøre. Begge disse former kombineres når vi f.eks. faster og bruker innsparte penger på trengende mennesker.

Bot er i utgangspunktet en personlig sak som bør utøves i stillhet. Men fordi vi er et fellesskap i opprør mot Gud, er det også riktig med visse former for fellesbot, spesielt på de offentlige botsdager. (Jf. CIC, kan. 1249.)

2. Hver fredag året gjennom er botsdag. Likeledes er tiden fra askeonsdag til påsken botstid. Søndager og høytider er aldri botsdager. I år faller askeonsdag på onsdag 25. februar. (Jf. CIC, kan. 1250.)

3. Abstinens vil si avståelse fra kjøtt og kjøttprodukter. Abstinensbudet gjelder generelt på fredager, men spesielt på askeonsdag og langfredag. Abstinens kan erstattes av faste unntatt på askeonsdag og langfredag. Abstinensloven påligger den som har fylt 14 år. (Jf. CIC, kann. 1251 og 1252.)

4. Faste kan f.eks. gjennomføres ved å avstå fra nytelsesmidler, ved å avstå fra noe mat eller fra all form for mat litt lenger enn vanlig, ved å gi mer oppmerksomhet enn ellers til familien, fattige, syke, gamle eller ensomme eller ved å delta i felles bønn, den hellige Messe, sakramentstilbedelse, korsveisandakt eller lignende.

Fastebudet gjelder generelt i fastetiden, men spesielt på askeonsdag og langfredag. Særlig anbefales bidrag til Caritas' fasteaksjon. Det anbefales også deltagelse i de spesielle liturgiske feiringer askeonsdag og langfredag.

Fasteloven binder den som er myndig inntil fylte 60 år.

5. Innenfor disse rammer er det i alminnelighet opp til enhver selv å velge botsform, og det er ingen synd å unnlate å gjøre bot ved en enkelt anledning. Sykdom og andre spesielle omstendigheter kan begrunne unntak fra disse lover. (Jf. CIC, kan. 1252.)

6. Som følge av bispeordinasjonen 28. mars 2009 suspenderes i år abstinens- og fastebestemmelsene fredag 27. mars og lørdag 28. mars. Den som ønsker også denne uke å ha en abstinensdag, anbefales å henlegge den til mandag 23. mars.

7. Det påligger enhver troende som har nådd skjelneårene, det vil si syvårsalderen, i det minste en gang i året å skrifte sine alvorlige synder, samt før han mottar den hellige kommunion. I tillegg anbefales det å skrifte andre synder samt å gjøre det oftere. Spesielt anbefales det å skrifte før påske og før jul.

8. Alle som har adgang til å motta den hellige kommunion, har også plikt til å gjøre det en gang i året, i form av den såkalte påskekommunion.

Påskekommunionen kan mottas når som helst inntil pinsedag.

Tromsø, 16. februar 2009

MSGR. TORBJØRN OLSEN

Bispedømmeadministrator

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (24. februar 2009)