Biskop Léonard av Namur etterfølger kardinal Danneels som erkebiskop av Brussel

Erkebiskop-elekt André-Mutien Léonard (1940- )

Brussel, 18.1.2010 (KI/KAP) - Biskop André-Mutien Léonard av den belgiske byen Namur ble mandag den 18. januar 2010 utnevnt av pave Benedikt XVI til ny erkebiskop av Mechelen-Brussel/Malines-Bruxelles. Samtidig innvilget paven avskjedssøknaden til kardinal Godfried Danneels (76), som har ledet erkebispedømmet i rundt tretti år. Den 69-årige André-Mutien Léonard skal dermed lede det største og det eneste tospråklige bispedømmet i Belgia. Der regner man med at den nye erkebiskopen etter en tid vil bli kreert til kardinal som sin forgjenger. Om han også blir president for den belgiske bispekonferansen, er et åpent spørsmål.

Léonard ble født i 1940 i Jambes i bispedømmet Namur. Han har tre brødre, som alle også ble prester. Han ble presteviet i 1964 og tok i 1974 doktorgraden i filosofi. Léonard underviste deretter i Leuven/Louvain (Löwen) og ble i 1987 medlem av den internasjonale teologkommisjonen. I 1991 ble han utnevnt av den ærverdige pave Johannes Paul II (1978-2005) til biskop av Namur. I belgiske medier blir han beskrevet som «konservativ».

Kardinal Danneels stammer fra Vest-Flandern. Han ble presteviet i 1957 og underviste senere blant annet på det katolske universitetet i Leuven/Louvain. I 1977 ble han utnevnt til biskop av Antwerpen av pave Paul VI (1963-78). I 1979 etterfulgte Danneels kardinal Leo Suenens som erkebiskop av Mechelen-Brussel, og i 1983 ble han kreert til kardinal. Fra 1980 ledet Danneels også den belgiske bispekonferansen. Flere ganger ble han nevnt som en av kandidatene til å etterfølge pave Johannes Paul II. Fra 1990 til 1999 var Danneels president for den katolske fredsbevegelsen Pax Christi International. Også i den økumeniske dialogen har kardinalen vært profilert. Med hyrdebrev og utallige publikasjoner har Danneels nådd et bredt publikum. Han er medlem av flere kongregasjoner i Vatikanet, som Liturgikongregasjonen og Utdanningskongregasjonen.

Den nye erkebiskopen av Mechelen-Brussel ber om at han i sitt nye embete vurderes uten fordommer. Han er overbevist om at han kan utrydde mange av de klisjeene som er utbredt om ham, uttalte han til journalister i Brussel i forbindelse med utnevnelsen. Han oppfyller et av de utfravikelige kravene til sitt nye embete, nemlig å beherske begge de offisielle språkene flytende. Ved siden av morsmålet fransk snakker han og skriver også perfekt nederlandsk. I det eneste tospråklige bispedømmet i Belgia er dette avgjørende. Tradisjonelt ledes erkebispedømmet Mechelen-Brussel vekselvis av en franskspråklig og en nederlandskspråklig erkebiskop. Etter flamlenderen kardinal Godfried Danneels, som snakket perfekt fransk, følger nå en valloner som snakker perfekt flamsk og som skriver en regelmessig spalte i ukeavisen Katholiek Nederland.

Det heter at Léonard lenge har vært en venn av den nåværende pave Benedikt XVI. Han skiller seg betydelig fra sin forgjenger Danneels. Mens den avgående kardinalen av Brussel åpent går inn for å gjennomføre endringene fra Vatikan II for eksempel i liturgien, legger Léonard ikke skjul på sin forkjærlighet for den tradisjonelle messefeiringen på latin. For eksempel presteviet han sommeren 2007 kandidater for det kirketro tradisjonalistiske brorskapet St. Peter i Wigratzbad i Bayern. Han blir ofte beskrevet som den mest konservative av de belgiske biskopene. I likhet med Danneels er Léonard en intellektuell, og han har også produsert omfattende teologiske verker. Likevel høres det ut som en kritikk av Danneels når hans etterfølger tilskrives utsagn om at Kirken i Belgia er preget «for mye av forstand og for lite av ånd». Konservative kirkelige kretser viser da til at seminarene i Namur kan fremvise langt flere prestekandidater enn Mechelen-Brussel eller Liège/Luik (Lüttich).

Léonard viker aldri tilbake fra å ta stilling til aktuelle spørsmål. Flere ganger har han besøkt valfartsstedet Medjugorje, som ikke har fått noen offisiell anerkjennelse, og uttalt seg moderat positivt. Han tok stilling til den politiske krisen som Belgia gjennomgikk i 2007 og 2008, og han støttet da flamske krav om mer innflytelse. De franskspråklige vallonerne burde legge bort sitt overlegenhetskompleks og ikke glemme at flamlenderne i lang tid har vært ofre for franskspråklig arroganse, skrev han den gangen. Mens Belgia kranglet om behandlingen av utlendinger uten gyldige papirer, åpnet han sin bispebolig for å huse «illegale». Hans uttalelser om homoseksualitet har også vakt oppsikt. Til et tidsskrift beskrev han i 2007 homoseksualitet som «unormalt», noe som vakte indignasjon i Belgia - landet hadde fire år tidligere åpnet for ekteskap for par av samme kjønn. Léonard forsvarte seg den gangen med at hans utsagn var tatt ut av sammenhengen.

Visestatsminister Laurette Onkelinx kritiserte utnevnelsen av Léonard på grunn av hans konsekvente holdning til eutanasi. Det kan bli problemer dersom Léonard setter spørsmålstegn ved beslutninger i det belgiske parlamentet, sier den belgiske helseministeren. Hun uttrykker bekymring for at Léonard kan sette kompromisset om skille mellom kirke og stat i fare.

Kathpress/KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); (o: pe) (18. januar 2010)