Sr. Borghild Gundersen SHCJ R.I.P.
Sr. Borghild Gundersen SHCJ, født i Kristiania 30. oktober 1913, døde 4. desember 2010, 97 år gammel, på sykehjemmet til The Sisters of the Holy Child Jesus i Harrogate, North Yorkshire, England.
Begravelsen finner sted i Harrogate mandag 13. desember kl. 11.30 (lokal tid).
Vi anbefaler henne til de troendes forbønn.
R.I.P.
KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (9. desember 2010)
Sr. Borghild Gundersen SHCJ, 1913-2010, in memoriam
Et intervju med søster Borghild Gundersen for en del år tilbake bar overskriften I all beskjedenhet, og var et blinktreff samtidig som den kunne forlede til å tro at dette måtte gjelde en ganske konturløs og meningssky person. Sant nok, i det ytre var konturene langt fra overdimensjonerte, men enhver som kom i samtale med søster Borghild innså fort at verken overbevisning eller innsikt manglet. Det kunne like gjerne være politikk som religion, og fargen var ifølge hennes egne ord alltid mørkeblå. Humor og stor selvironi lå alltid der som et underfundig bakteppe.
Borghild Gundersen ble født i Oslo i 1913, og Majorstuen var hennes strøk så vel i oppvekst som i voksent liv når hun da var i Norge. For hennes livsløp utviklet seg ganske sakte, men sikkert mot det uvanlige. Etter artium på både engelsk og latinlinje og konversjon som 21-åring, fulgte språkstudier ved Universitetet i Oslo. Både Borghilds trang til intellektuell grundighet og det faktum at universitetet var stengt de siste par krigsårene, gjorde at historisk-filosofisk embetseksamen først kom 1947 med latin, fransk og engelsk hovedfag. Ikke minst i disse dager merker vi oss hennes interesse for John H. Newman. Den store kardinalen var tema for hovedoppgaven som ble utvidet til avhandling, og utgitt av Det Norske videnskaps-akademi; Cardinal Newman and apologetics. Det var i 1952, samme år som Borghild gikk inn hos The Sisters of the Holy Child Jesus i England.
På slutten av sin klosterlige utdannelse ble Sr Borghild sendt til Roma hvor hun avla evige løfter i 1960, og etter hvert studerte teologi. Senere ble hun knyttet til sekretariatet for International Union of Superiors General. I alt ble det elleve år i Roma hvor trivselen var så stor at det godt kunne ha fortsatt livet ut. Men sr. Borghild var norsk, og hennes klosterlige foresatte tenkte at kanskje kunne kongregasjonen bidra med noe her til lands. Dette var årene da det store oversettelsesarbeidet av liturgien fra latin til norsk pågikk, og da sr. Borghild spurte biskop John W. Gran om mulige innsatsområder, så var det nettopp språkkommisjonen under ledelse av Lars Roar Langslet som trengte en oversetter. Og elleve år brukte sr. Borghild på å lage utkastet til den fullstendige norske oversettelse av Missale Romanum. Hele denne tiden bodde hun hos søstrene på Katarinahjemmet med barndomshjemmet rett rundt hjørnet.
Noen klostergrunnleggelse ble det ikke, og senhøstes 1982 var det på tide å vende tilbake til egne søstre i England - først til Hastings, senere til Mayfield. Oversettelsesarbeidet for kirken i Norge fortsatte, og klosterlige plikter hørte selvsagt med. Imidlertid ble disse årene i England viktige for fullføringen av enkelte vitenskapelige mål som sr. Borghild hadde satt seg. Hennes grundighet gjorde at det tok tid, men hennes utholdenhet var stor og ga resultater. Allerede i 1951 publiserte hun en artikkel i det engelske tidsskriftet Blackfriars en artikkel hvor hun kalte den norske konvertittpresten Krogh-Tonning A Norwegian Newman. Nesten femti år senere får vi bekreftet at hun stadig vekk har latt seg fascinere og utfordre av ham; Knud Carl Krogh-Tonning: Den lærde, høykirkelige teolog (KULTs skriftserie nr. 99, 1997. 199 s.).
Hennes siste arbeid meg bekjent er Introduction to the Study of Analogy (Studies in Western Civilization (7:2, 2003). Da var forfatteren blitt 90 år.
En gang ble sr. Borghild spurt om hvor hun var hjemme, og svaret var som alltid veloverveid: Det må jeg tenke på faktisk tror jeg fremdeles det er Norge. Med årene blir hjemlengsel sterkere og sterkere, det tror jeg er normalt for alle. Jeg har mine sterkeste bånd til Norge.
Da var det godt at omsorg for en syk bror, gjorde at sr. Borghild i 2000 nok engang fikk et langt Norges-opphold; denne gang hos St. Elisabethsøstrene på Nordstrand. Da alder og helse etter hvert sviktet, gikk allikevel ferden hjem til egne søstre i England for snart tre år siden. Og det var på deres pleiehjem i Harrogate, North Yorkshire, at denne beskjedne, men på ingen måte ubetydelige norske ordenssøster sovnet inn.
Sr. Else-Britt Nilsen OP