Fastebudskap fra biskop Berislav Grgic

FASTEBUDSKAP 2011

fra biskop-prelat av Tromsø stift, Berislav Grgic

Kjære brødre og søstre!

Først gratulerer jeg hele Tromsø stift med Vår Frue kirkes 150-års jubileum og ønsker oss også i fremtiden Guds rike velsignelse og Maria Immaculatas forbønn på alle våre veier. Vår Frue kirke ble innviet 2. februar 1861. Måtte denne felles bønn veilede oss når vi nå feirer dette 150-års jubileet: "Herre, vår Gud, inderlig takker vi deg for at du har bygd ditt hus blant oss. For din omsorg som alltid våker over oss, for din kjærlighet som aldri slipper oss, for liv og fred og glede som du lar velde frem, for alt dette tilber, takker og lover vi deg av hele vårt sjel. For du er god, Herre, og din miskunn varer til evig tid. Høylovet være Herren, som bor iblant sitt folk. Fred vil han gi, fred for fjern og nær, og han vil lege oss alle. La da, Herre, våre barn og våre barns barn finne veien til dette hus, så dine løfter og din velsignelse kan vare fra slekt til slekt i all evighet... Hør ditt folks bønner, og gi den glede å se sine bønner oppfylt til enhver som går inn i denne helligdom for å be om velgjerninger. Ved Kristus, vår Herre. Amen." (Bønnebok for katolske kristne, Oslo, 1960, side 325-326).

Kjære brødre og søstre!

Vi har igjen kommet til fastetiden som innledes med at vi hører om Jesu fristelser i ødemarken. Djevelen fristet ham. Men Jesus var mye sterkere og sto ham imot (jf. Matt 4, 1-11). Apostelen Peter, den første pave, skrev til sine troende: "Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke" (1 Pet 5, 8).

 Etter dåpen, fylt av Den Hellige Ånd, tilbrakte Jesus førti dager i ødemarken, hvor han ble fristet. Det var ikke en hvilken som helst sak som han ble fristet med, han ble fristet helt konkret - i kjernen av sin eksistens - i sitt forhold til Gud: Er du Guds Sønn, så si..., sa djevelen til Jesus. I sitt svar bekreftet Jesus det som Gud Fader i dåpen sa om ham: "Dette er min Sønn, som jeg har kjær!" I sammenstøtet med Satan viser det seg hvem Gud er og hvor andre guder står. Jesus lever av Faderen og for Ham. Han lever ikke med seg selv som mål, han lever ikke bare av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn. Han er helt ut vendt mot sin Far. I Ham føler han seg trygg og trenger ikke annen trygghet i tillegg. "Det er Herren, din Gud, du skal hylde, og ham alene skal du tjene" (10). Idet han overlater seg selv helt til Gud, finner han frihet for seg selv. Fristelsen viser seg i tre sentrale forhold i våre liv.

Det første er: Av hva lever vi? Mange mennesker blir syke av å måtte besvare dette spørsmålet: Av hva lever jeg egentlig? Hva er det viktigst i livet mitt? "Da kom fristeren til Jesus og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse stenene skal bli til brød!" (3). Hvis bare det som vi selv anskaffer skal bli alt vi lever av, alt vårt brød, da har vi falske guder for øye: en skapning av våre egne hender. Denne falske gud har mange navn: eiendom, leilighet, penger. Over alt dette står Guds ord: "Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon" (Matt 6, 24). Det er ikke nok å mette seg med selvanskaffede ting. Det er en djevelsk fristelse å la mennesket tro at det kan mettes bare av egne produkter. Mennesket lever ikke av brød alene.

Det andre er: Kan vi stole på Gud? "Da tar djevelen ham med til den hellige by, og stiller ham på templets tind og sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! Det står jo skrevet at Han skal gi sine engler befaling, og de skal bære deg på hendene, så din fot ikke støter mot noen sten". (6). Fra denne høyden var det utsikt over Kedrondalen om lag 90 meter lenger nede. Historieskriveren Josefus sier at enhver som stod på det ytterste hjørne av tempelmuren og så ned, ble svimmel. Nå var djevelen så frekk at han siterte Guds ord for å friste Jesus, men han siterte ikke salmen (91, 11-12) korrekt. Uttrykket "på alle dine veier" sløyfet han. Han legger til og trekker fra som det passer ham. Men Jesus avviser også denne fristelsen. Gud tillater ikke at Han brukes etter eget forgodtbefinnende. Man kan ikke eksperimentere med Gud, man kan ikke skaffe seg forsikring på den måten. En slik tro ville i praksis være utro. Bare å ha det ringeste ønske om å sette Gud på prøve, det er allerede en prøve. Jesus besvarte fristelsen med et annet skriftsted, som forbød nettopp den handlingen djevelen fristet ham til: "Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve." (7). Det er sant at Gud hjelper sitt folk når de er i fare, men det er ikke riktig hvis dette løftet tøyes slik at vi provoserer ham. Vi skal ikke friste Gud ved å utsette oss for unødvendige farer for så å appellere til Guds beskyttelse. Det er som hos mennesker som elsker hverandre. Sier en: Jeg ønsker å tilhøre deg helt; alltid vil jeg først spørre: Hva er godt for deg? Dette vil bli snudd på hodet, hvis den andre på grunn av dette betrakter meg som sin eiendom; hvis han som følge av mitt frie tilsagn om å tilhøre ham, omrokkerer slik at han mener å kunne disponere meg. Da lyver han for seg selv, idet han fordreier min kjærlighet, som jeg i frihet ønsket å gi ham, til en egoistisk beregning for seg selv. Akkurat det ønsker djevelen. Han fremstår som from, han tar Guds ord i sin munn. Det er mulig å omrokkere ord som Gud sier til oss mennesker på en djevelsk måte. Det er mulig å bruke Bibelen til egne kalkulasjoner. Og da er det ikke Gud man har å gjøre med, men med falske guder

Det tredje er: For hvem kneler vi? "Endelig tar djevelen ham med seg opp på et høyt, høyt fjell, og viser ham alle verdens riker, i all deres herlighet. Og han sier til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du faller ned og hylder meg" (8-9). Men Jesus hadde ikke tanke for noe slikt. Jesus kom ikke med innvendinger mot djevelens påstand om at han hadde makt, men han nektet å gi ham anledning til å delegere denne makten. Han ga djevelen et enkelt svar, ved at han igjen siterte et skriftsted. Jesus skulle vinne verden, men ikke på denne måten. Det skulle skje ved at han gav sitt liv på korset. Djevelen innbød til en allianse, men Jesus erklærte sin troskap mot Faderen, noe som også betydde fiendskap med djevelen. Den onde kalles både Satan og djevelen i Bibelen. Det siste er et utrykk som betegner hans anklagende karakter og list, det første referer til hans makt som motstander. For hvem faller vi ned på kne, bøyer oss ned for? Dette spørsmål er aktuelt også i dag: massemedier, internett, journalister? "Det er Herren, din Gud, du skal hylde, og ham alene skal du tjene", sa Jesus. Det er som en befrielse.

I alle tre fristelsene bruker Jesus Guds ord mot djevelen. Ordet er vårt sikre våpen i fristelser. Hvis Guds ord får makt i oss, har ikke djevelen noe han skulle ha sagt, selv om han forsatt går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Han klarte å komme inn i selve kirken gjennom sine giftige piler og fikk i de siste årene lov til å friste oss alle.

I sitt budskap til Verdens fredsdag 1. januar 2011 sa pave Benedikt XVI.: "For tiden er kristne den religiøse gruppe som lider mest under forfølgelse grunnet sin tro. Mange kristne erfarer daglig krenkelser og ofte lever de i frykt fordi de søker sannheten og tror på Jesus Kristus...". Ingen kan fri seg fra fristelser og prøvelser, men husk alltid: Den korsfestede Jesus vant seier over djevelen da han brukte Guds ord som våpen, ikke bare for sin egen del, men også for oss. Derfor er han veien, sannheten og livet. "Stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere" (Jak 4,7).

Jeg ønsker oss alle en god forberedelse til påsken og at vi står djevelen imot, faste i troen. Den allmektige Gud, Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd velsigne dere alle. Amen.

Tromsø, 21. februar 2011

+ Berislav Grgic

biskop-prelat av Tromsø