Grunnsten overrakt til brødrene på Munkeby

Søndag den 31. juli fikk brødrene fra Munkeby Mariakloster overlevert en sten fra koret i den originale klosterkirken på Munkeby. Overrekkelsen ble foretatt av Elisabeth Seip fra Fortidsminneforeningen, som formelt eier de gamle cistercienserruinene. Tilstede var også presten Karl Gervin fra Den norske kirke, som holdt foredrag om klosterlivet på 1100-tallet. Begivenheten ved klosterruinene ble arrangert av Stiklestad nasjonale kultursenter.

– Som dverger på kjempers skuldre

I sin takketale pekte Bror Joel både fremover og bakover i tid, og beskrev grunnstenen som et vitne om fortiden, men også som et tegn på fremtiden:


Munkeby
Bror Bruno og Karl Gervin. Foto: Munkeby Mariakloster
Kjære venner,

Da vi begynte å lete etter et sted der vi kunne reise et lite kloster i Norge, tenkte vi ganske spontant på et sted i nærheten av det gamle Munkebyklosteret.

De første munkene ble ikke værende så lenge nede i dalen; klosteret var antagelig ikke lagt på et særlig velegnet sted, men de etterlot spor i form av de ruinene som ligger der enn, og de kom til å prege omgivelsene i mange århundrer med navn som har ordet 'munk' i seg. Minnet om munkene er levende, og vi har flere ganger hørt at da vi kom, var det som om munkene kom tilbake. Vi ville ikke ha våget å tenke det selv, for, for å bruke et uttrykk som munkene ofte brukte om sine berømte forfedre, er vi som dverger på kjempers skuldre.

Hvem var disse store munkene, som forsvant med sine hemmeligheter? Kom de fra England, fra Sverige? Var det kanskje vikinger fra de samme traktene som sluttet seg til dem, som så mange cisterciensere gjorde i det tolvte århundre, og som engasjerte seg med iver og glød i klosterlivet?

Disse munkene er ofte i våre tanker og bønner, og hvis vårt lille kloster oppe i bakken ånder en ro som minner om et mystisk nærvær, spør jeg av og til meg selv om ikke dette nærværet skyldes de gamle munkene hvis ånd fremdeles er levende på dette stedet (eller i dette strøket).

Det er i denne ånd vi mottar denne steinen fra dere, som en bekreftelse som legitimerer vårt nærvær her, og som knytter oss enda nærmere til en fortid som fremdeles er levende.En stor takk til dere alle sammen, og særlig til vår kjære venn Karl, som har gjort denne overføringen mulig.

Vi håper at denne steinen skal bli grunnsteinen til et nytt kloster, selv om vi for øyeblikket ikke vet når og hvordan dette klosteret skal bli bygget. Før den blir grunnstein, kommer den altså til å bli en ventestein. Som et vitne om fortiden, kommer den også til å bli et tegn på fremtiden. Som ethvert symbol, gir den et vell av meninger som det er vanskelig å uttrykke.

Vi ber Gud om å fullføre i oss det han begynte da han førte oss hit, og at han velsigner alle dem som har tatt imot oss her med så stor velvilje og generøsitet.

Munkenes osteproduksjon fortsetter forøvrig å begeistre. Onsdag fikk Munkeby-osten reklame i beste sendetid da NRK-programmet "Sommeråpent" besøkte klosteret og varmt anbefalte produktet - et resultat av møtet mellom tradisjonell kunnskap fra moderklosteret i Citeaux og lokal melk fra to av klosterets nabogårder.

Les også: Munkeby Mariakloster, mer enn bare ost og Munkene er tilbake.