Byggearbeider St. Hallvard kirke

St. Hallvard kirke på Enerhaugen i Oslo er ikke bare sognekirke for Norges største katolske menighet, men også et arkitektonisk monument. Menigheten har derfor vært i løpende dialog med Byantikvaren i Oslo under planleggingen og gjennomføringen av en serie oppgraderinger. Disse har vært nødvendige både på grunn av brannforskrifter og fordi komplekset, opprinnelig bygget for en klosterkommunitet, skal kunne romme leiligheter for sekularprester. I siste nummer av menighetsbladet informerer ansvarlig arkitekt for rehabiliteringen av St. Hallvard kirke, Thor Anders A. Svensson, om arbeidene.

Bakgrunn

I 1966 fikk St. Hallvard menighet sin kirke på toppen av Enerhaugen. Bygget ble tegnet av arkitekt Kjell Lund og vakte stor oppmerksomhet i arkitektkretser. Siden har bygget stadig vært på lister over de mest betydningsfulle bygg i norsk arkitektur i det 20. århundre. Byantikvaren i Oslo har vurdert det slik at bygget har nasjonal verneinteresse og bør fredes, men har også sett at menighetens tilstedeværelse er en viktig del av verdien. Derfor er Byantikvaren positive til å finne løsninger for de behov menigheten har, med hensyn til endringer i dag og i tiden fremover. Det er likevel slik at alle løsninger må avklares med Byantikvaren og utføres i tråd med byggets karakter og stil. Det er en tidkrevende prosess å finne disse løsningene, men det jobbes iherdig med å komme frem til løsninger som ivaretar alle de forskjellige interessene.

Det er flere forhold, i tillegg til generelt vedlikeholdsetterslep, som gjør at det er nødvendig å gjøre endringer i bygningsmassen nå. De to viktigste er oppdatering i henhold til gjeldende brannforskrifter og tilpassing av klosteret og klostercellene til boliger for sogneprest og kapellaner.

Brannsikkerhet

Tiltakene for brannsikkerhet vil i liten grad bli synlige. Glassfelter rundt om i bygget må byttes til brannsikkert glass, trappen mot sør vil forlenges ned til bakkeplan og det bygges nødutgang fra speiderkjelleren. Det vil bli satt opp en brannsikker glassvegg mellom den gamle menighetssalen og spiraltrappen. I tillegg må anlegg for nød- og ledelys justeres og utbedres. Dette er tiltak som vi forsøker å gjøre så lite synlig som mulig, dessverre er dette ganske dyrt, men helt nødvendig. Det må derfor settes av betydelige midler også til denne delen av jobben.

Boligdelen

Den andre hoveddelen av byggearbeidene foregår i det som tidligere var kloster i plan 2 og 3.

Det etableres ett nytt bad i plan 2 slik at dette kan fungere som sogneprestens leilighet, og det etableres det to leiligheter i de gamle klostercellene i etasjen over. Plan 3 har gjennomgått vesentlige endringer fra oppføringstidspunktet, men dessverre ikke med en varig kvalitet. Her må det derfor både restaureres en hel del samtidig som det legges til nye elementer, som to nye bad og kjøkken. Dette må tilpasses inn i den eksisterende strukturen og ikke minst godkjennes av Byantikvaren før det kan bygges. Nye elementer utføres ikke i samme stil som det originale, men det er viktig at det fungerer sammen som helhet og utføres med en kvalitet som er like god som den opprinnelig var. Dette betyr at kostnadene nå i utførelsesfasen blir noe høyere enn om man ville valgt aller enkleste løsning. Vi mener likevel at dette er innvesteringer som vil lønne seg på lang sikt og ikke mist sørge for at våre prester og kapellaner endelig kan få gode og velfungerende boliger når de gjør sin tjeneste for Kirken.

Økonomi

Totalt har vi en budsjettramme på 4 millioner kroner. Dette er penger vi har spart opp gjennom de siste årene, men når arbeidet er ferdig, er kassen vår omtrentlig bunnskrapt. Min oppfordring til dere alle, kjære menighetsmedlemmer, tegn en avtalegiro avtale og vær med å bidra til menighetens trygghet og trivsel. Alternativet til ikke å utføre arbeidene med nødutganger og brannvern, er at den gamle menighetssalen og kjelleretasjen blir stengt av brannvesenet for all bruk. Dette kan vi ikke risikere.