Kardinal Husar åtti år – går glipp av konklavet med to dager

Kiev, 22.2.2013 (KI/KAP) – Kardinal Lubomyr Husar, som inntil 2011 var ukrainsk unert storerkebiskop og overhode for den gresk-katolske kirke i Ukraina, fyller åtti år tirsdag den 26. februar og mister dermed sin stemmerett i konklavet, bare to dager før fristens utløp den 28. februar. Dermed er det 117 kardinaler som har stemmerett ved valget, men av dem har to allerede meldt avbud, den indonesiske kardinalen Julius Riyadi Darmaatmadja SJ av Jakarta i Indonesia og den skotske kardinalen Keith O’Brien av St Andrews og Edinburgh.

Kardinal Husar var storerkebiskop av Kiev og Halytsj og ledet katolikkene av bysantinsk ritus unert med Roma i Ukraina fra 2001 til februar 2011. Han foretok flyttingen av sitt tradisjonelle bispesete fra Lviv i Vest-Ukraina til hovedstaden Kiev. Dette førte til store spenninger i forholdet mellom Moskva og Roma, ettersom Kiev som «de russiske byers mor» innehar en sentral rolle i den russisk-ortodokse kirkens tidligste historie. I tillegg ser Moskva-patriarkatet Ukraina som ortodoksiens Territorium proprium. Husar var en sterk talsmann for den ukrainsk-katolske kirkens ønske om å bli oppgradert fra storerkebispedømme til patriarkat, noe den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) og pave Benedikt XVI (2005-13) avsto fra av økumeniske årsaker.

Husar ble født den 26. februar 1933 i Lviv, som da var polsk og het Lwów. Han flyktet i 1044 sammen med sine foreldre til Østerrike og utvandret senere sammen med dem til USA. Der studerte han blant annet ved Det katolske universitetet i Washington. 1 I958 ble han presteviet for det ukrainske eparkiet Stamford. Etter sjelesørgerisk virksomhet og studier i Amerika studerte han fra 1969 til 1972 i Roma. I 1972 trådte han inn i klosteret «Studion» (eller St. Theodor) i Grottaferrata like utenfor Roma hos studittene (Monachi e Regula Studitarum [Monaca Studiti Ucraini] – MSU), en av de tre tradisjonelle unerte munkeordenene ved siden av Basilianerne og Redemptoristene av bysantinsk ritus. I 1977 ble han bispeviet og ble arkimandritt for studittene i Europa og Amerika. I 1985 overtok han embetet som generalvikar for storerkebispedømmet Lviv, og i 1994 vendte han tilbake til hjemlandet Ukraina, som var blitt selvstendig i 1991. Han ble i 1995 valgt av den ukrainske bispesynoden til eksark for det erke-eparkiale eksarkatet Kyiv-Vyshorod med sete i Kyiv (Kiev) (et erke-eparkialt eksarkat er et kirkedistrikt av lavere rang enn eparki (bispedømme) som er direkte tilknyttet stor-erkeeparkiet, den gangen Lviv).

Den 25. januar 2001 valgte synoden i den ukrainsk-katolske kirke Husar til ny storerkebiskop av Lviv og dermed overhode for den ukrainsk-katolske kirke. Bare en måned senere mottok han kardinalverdigheten. I 2004 bestemte kardinal Husar i henhold til canon 57 i den orientalske kirkeretten (CCEO) at den ukrainske kirkens hovedsete skulle flyttes fra Lviv til hovedstaden Kyiv. Bakgrunnen var at kirkeretten spesifikt foreskriver at Kirkens overhode skal presidere i den viktigste byen. Lviv er tyngdepunktet i den gresk-katolske Kirken, men fra ukrainsk synspunkt ligger byen i periferien, og det historiske, politiske og kirkelige senteret i landet er Kyiv. Vedtaket ble stadfestet av bispesynoden i den ukrainsk-katolske kirken som fant sted i Kyiv fra 5. til 12. oktober 2004.

Husars etterfølger ble i mars 2011 Svjatoslav Sjevtsjuk. Han kommer fra Argentina og var bare førti år gammel da han ble valgt. Han gjør aktivt bruk av sin erfarne forgjenger, og Husar fører dialoger med studenter og intellektuelle og representerer Kirken i sosiale spørsmål i mediene. Sjevtsjuk forlegger ham også gjerne sine manuskripter når det dreier seg om det delikate forholdet til de ortodokse, for begge bor under samme tak i Kiev sammen med et par andre prester og ordenssøstre i et geistlig bofellesskap.

Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)