Lombardi: Paven overveier Motu proprio med presiseringer om konklavet

Vatikanet, 20.2.2013 (KI/KAP) - Pave Benedikt XVI overveier ifølge Vatikanets talsmann Federico Lombardi å offentliggjøre en Motu proprio om enkeltheter i konklaveordningen. Dette vil i tilfelle skje før pavens embetsperiode utløper den 28. februar klokken 20.

Lombardi nevnte ikke noen nøyaktig dato eller noe om innholdet. «Jeg vet ikke om paven finner det nødvendig med en presisering av når konklavet kan begynne». For tiden undersøker Det apostoliske kammer blant annet om en fremskynding av konklavets begynnelse er mulig. Den gjeldende valgordningen foreskriver at kardinalene må tre sammen for å velge ny pave mellom den 15. og 20. dagen etter sedisvakansens begynnelse. Det lange tidsrommet skal gjøre det mulig for alle kardinalene å komme seg til Roma før konklavet åpnes.

Ettersom det etter pave Benedikt XVIs avgang ikke er noen sørgehøytid som trengs å forberedes, slik det er når en pave dør, går noen kardinaler inn for å undersøke de rettslige mulighetene for en tidligere start på konklavet. En slik fremskyndelse ville tillate kardinalene å komme seg hjem til sine bispedømmer i tide til påskefeiringen. Men en slik endring er det bare paven som kan foreta.

Dessuten har andre kardinaler gått inn for at man bør holde fast på de tidsrammene som er bestemt, for å ha tilstrekkelig tid for refleksjoner over Kirkens tilstand og over en egnet ny pave. Ved begynnelsen av sedisvakansen må kardinalene daglig tre sammen til generalkongregasjoner, hvor de diskuterer organisatoriske og løpende spørsmål.

Vatikan-historikeren Ambrogio Piazzoni presiserer at paven er «den eneste som kan endre reglene for konklavet». Denne muligheten beholder også Benedikt XVI «til klokken 19.59 den 28. februar», sier viseprefekten for der Vatikanbiblioteket. Fra klokken 20 er paven ikke lenger pave, og det er opp til kardinalkollegiet å treffe alle arrangementer for innkalling av konklavet.

I den nå gjeldende valgordningen tales det om at man må vente femten dager etter at sedisvakansen har inntrådt for at alle de valgberettigete kardinalene skal få tid til å ankomme Roma. Det kunne også bety at «man ikke må vente lenger når kardinalene er i Roma», sa Piazzoni. Han understreket samtidig at for alle kardinalene under åtti år er deltakelsen i pavevalget en plikt, dersom man da ikke er forhindret av tungtveiende grunner, i første rekke helserelaterte.

Piazzoni talte om et kirkehistorisk jubileum: For 75. gang finner pavevalget sted i form av et konklave, altså etter de reglene som pave Gregor X (1271-76) fastla i sin bulle Ubi periculum i 1274. Tidligere skjedde pavevalgene i andre former av kardinaler eller i tidligere tider også av andre klerikere. Forskriftene om en hemmelig og skriftlig avstemming ble innført først i 1621. Samme år var siste gang et pavevalg hadde funnet sted gjennom spontan akklamasjon, og avstemming i et utvalg på oppdrag av kardinalene skjedde ifølge historikeren siste gang i 1271.

En annen merkestein i konklavenes utvikling var avskaffelsen av vetoretten for regjeringer av den hellige Pius X (1903-14). Ved hans konklave hadde Østerrike på forhånd kunngjort at de ikke ville godta et mulig valg av kardinal Mariano Rampolla (1843-1913).

Benedikt XV (1914-22) innførte en i mellomtiden igjen modifisert regel som sa at et gyldig valg krevde 2/3 flertall pluss en stemme. Bakgrunnen var at han selv oppnådde eksakt 2/3 flertall, slik at det ble nødvendig å undersøke hans egen stemmeseddel for å sjekke om han i strid med reglene hadde stemt  på seg selv. Hans etterfølger Pius XI (1922-39) forlenget ventetiden mellom begynnelsen på sedisvakansen og konklavet fra ti til femten dager, etter at det ved hans eget valg var flere oversjøiske kardinaler som ikke kom frem til Roma i tide. Under den hellige Johannes XXIII (1958-63) overskred kardinalkollegiet for første gang maksimumsantallet på sytti som var fastsatt på 1500-tallet etter bibelsk forbilde. Den fortsatt gyldige aldersgrensen på åtti år for stemmeberettigete ble fastlagt først av Paul VI (1963-78).

At konklavet må finne sted i Det sixtinske kapell, ble først fastlagt av den salige Johannes Paul II (1978-2005) i hans pavevalgordning. Regelen skyldes de moderne reisemulighetene for pavene. I tidligere århundrer gjaldt den regelen at en ny pave skulle velges der hvor forgjengeren hadde avgått ved døden.

Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)