Pave Benedikt avgjør om konklavet skal fremskyndes
Vatikanet, 18.2.2013 (KI/KAP) – Sjefredaktøren for Vatikanets avis L’Osservatore Romano, Giovanni Maria Vian, uttalte mandag at en fremskynding av pavevalget etter hans mening er «tenkelig». Han sa at «det ikke fins noen ubøyelige regler, reglene er fleksible». Avgjørelsen ligger hos paven og hans medarbeidere. Benedikt XVI beholder beslutningsmyndigheten «helt til slutten av måneden, til klokken 20 den 28. februar», understreket Vian, som også er professor i kirkehistorie.
Allerede lørdag uttalte Vatikanets talsmann, p. Federico Lombardi SJ, seg om et mulig tidligere konklave. De offisielle reglene bestemmer en begynnelse mellom den femtende og tyvende dag etter sedisvakansens begynnelse, for å gi alle kardinalene mulighet til å komme seg til Roma. «Men hvis alle allerede er ankommet, er det også mulig å fremskynde konklavets åpning», sa Lombardi.
Men det må først fastslås om de gjeldende forskriftene tillater en slik tolkning. Denne oppgaven tilfaller Det apostoliske kammer, som under en sedisvakans koordinerer Kirkens løpende embetsutførelse og forberedelsene til konklavet, ifølge Lombardi.
Kirkejurister og kardinaler studerer nå intenst den valgordningen med tittelen Universi dominici gregis, som den salige pave Johannes Paul II forkynte og pave Benedikt XVI stadfestet, heter det i Roma. Paragraf 37 lyder: «Videre bestemmer jeg at de tilstedeværende valgberettigede kardinaler, etter at den rettmessige vakans av Den apostoliske stol er inntrådt, må vente i femten fulle dager på de fraværende».
De som går inn for en fremskyndelse, argumenterer med at denne bestemmelsen er oppfylt dersom alle reisedyktige kardinaler allerede er tilstede i Roma. Den neste setningen i valgordningen åpner muligheten for en situasjonsbetinget nytolkning. Der heter det nemlig:
«Imidlertid overlater jeg til kardinalkollegiet å forskyve begynnelsen av valget ytterligere noen dager, dersom det foreligger tungtveiende grunner for det. Men etter at det er gått høyst tyve dager etter begynnelsen av sedisvakansen, skal alle tilstedeværende valgberettigede kardinaler begi seg til valg».
Når altså valgordningen gir kardinalene mulighet til å utsette starten av konklavet i noen dager, kan man slutte at det også må være tillatt å fremskynde den, for eksempel fordi alle kardinalene allerede er ankommet, heter det.
Kritikerne av en fremskynding av valget fremholder at dersom paven som lovgiver hadde villet tillate en fremskyndelse, ville han ha nevnt dette. I paragraf 49 heter det nemlig:
«Etter at (…) alt som er nødvendig for et ordnet forløp av valget er forberedt, samles på den fastlagte dag – altså på den femtende dagen etter pavens død, eller (…) ikke senere enn på den tyvende dag – de valgberettigede kardinalene i Petersbasilikaen i Vatikanet». Selv om teksten på dette punktet går ut fra et dødsfall aus, er det ut fra konteksten ingen grunn til å anta at det skulle gjelde andre frister ved en paves avgang.
Dermed synes det som om en kirkerettslig sikker vei til en fremskyndelse av valget bare kan muliggjøres gjennom en avgjørelse fra den ennå regjerende paven. Med et pavelig dekret kunne han før den 28. februar endre paragrafene 37 og 49 og bestemme at kardinalforsamlingen står fritt til å fremskynde begynnelsen på valget med noen dager. Dersom en slik regelendring fra pavens side uteblir, risikerer et pavevalg som er fremskyndet utelukkende ved et kardinalvotum, i det minste prinsipielt å kunne anfektes.
Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)