Sr. Veronica Lütke Brochtrup in memoriam

null "JEG HAR KALT DEG VED NAVN, DU ER MIN!"
JES 43,1

VÅR KJÆRE SR. VERONICA LÜTKE BROCHTRUP

FØDT DEN 23. MARS 1935  I  LÜNEN /WESTF./TYSKLAND

DØDE DEN 12. APRIL 2013 I ST. JOSEPHSØSTRENES HJEM.  

REKVIEM BLIR FEIRET ONSDAG DEN 17.4. 2013 KL. 11.30

I  ST.JOSEPHSØSTRENES HJEM, GLADSVEI 23, 0489 OSLO,

DERETTER ER DET BEGRAVELSE PÅ GREFSEN KIRKEGÅRD.  

SØSTER VERONICA LÜTKE BROCHTRUP  IN MEMORIAM

Søster Veronica Lütke Brochtrup ble født den 23. mars 1935 i Lünen/Tyskland. Etter at hun hadde lært kjøkkenet og husholdning inntrådte hun som 22 åring i Albachten som postulant. Hun var velkjent med St. Josephsøstrene. Hennes tante søster Eufrasia, som var St. Josephsøster, virket som operasjonssykepleier på vårt hospital. Sr. Veronica avla sine første løfter i 1960 og sine evige løfter i 1965 i kapellet på St. Joseph Institutt.

Hun har arbeidet som kokke i to år på St. Josephs Hospital i Drammen, 15 år på Vor Frue Hospital, 1 år i Porsgrunn og 6 år på St. Joseph Institutt. Hun hadde også diverse andre oppgaver innenfor husholdning. 6 år bodde hun med en gruppe eldre søstre på Snarøya og ble, som den yngste i kommuniteten, fortrolig med snømåkingen og snøfreseren. Fra Snarøya flyttet hun til St.Josephsøstrenes Hjem på Grefsen. I nesten 20 år hadde hun ansvar for vaskeriet. For tre år siden kom hun  som pasient på sykeavdelingen vår.

Søster Veronica var ikke en person av store ord.Hun oppfylte sine ansvarsområder uansett om det var som kokke eller i vaskeriet med stor ro. Hun var meget teknisk anlagt. Hun håndterte de nye kompliserte  vaskemaskiner eller kjøkkenredskaper med en kyndig hånd.

Søster Veronica var kjent for sin strikkekunst av lusekofter og lange skisokker. Dette var med på å gjøre vår julemarked kjent. Hun arbeidet flittig og godt.

Hun var en from og trofast søster. Hun var et godt medlem i kommuniteten og sto helt og holdent til tjeneste. Hun var ikke lett å rokke, dersom hun var overbevist om en ting.

Våre unge noviser og postulant fulgte hun med interesse og velvilje og ble alltid glad når de kom og sang på syke avdelingen.  Hun tålte en spøk og likte å være sammen med ”ungdommen”. Hennes gode smil lot deg forstå at hun var glad i deg.

Etter en lang sykeleie døde vår kjære sr. Veronica. Selv om det var ventet, så kom det uventet. Søster Veronica sovnet stille inn. 

Å dø i påsketiden er en spesiell nåde. Særlig blir vi minnet om Thomas som har sett Herren og kunne da si: ”Min Herre og min Gud.” Slik begynner også vårt løfteformular: Min Herre og min Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd for å følge Jesus Kristus og stå helt til tjeneste for ditt Rike i Kirken avlegger jeg mine løfter. Hennes løfter er fullbyrdet. Hun har nådd målet. Hun har sett Herren og kan si i tilbedelse  :”Min Herre og min Gud!”

Vi takker sr. Veronica for hennes store og uselviske innsats og anbefaler henne til alles forbønn.

Måtte hun hvile i Guds fred!

St. Josephsøstrene