Oslo katolske bispedømmes innlegg ved høring i Stortinget om fastlegers reservasjonsrett

Høring i Stortingets Helse- og omsorgskomite, torsdag 5. desember 2013 om fastlegers reservasjonsrett ved henvisning til abort.

Innlegg fra Oslo katolske bispedømme ved samfunnskontakt, Ingrid Rosendorf Joys, og leder for kommisjonen for rettferdighet og fred, Håkon Bleken.

Ærede komite,

Først vil vi takke for muligheten for Oslo katolske bispedømme (OKB) til å bli hørt i denne saken. OKB dekker de 13 sørligste fylkene i Norge, og rommer ca 90% av katolikkene i landet, dvs ca 125.000 mennesker. Det er for øvrig ingen uenighet i dette spørsmålet mellom de katolske bispedømmene her i landet.

Fastlegers reservasjonsrett, ikke bare til ikke å delta på selve abortinngrepet, men også til ikke å henvise, er et spørsmål om liv og død. Også de som står bak dokument 8-forslaget uttaler «dyp respekt» for de legers standpunkt som ikke vil delta i selve abortinngrepet. Vi legger derfor til grunn enighet om at spørsmålet om abort og medvirkning til abort er et alvorlig samvittighetsspørsmål for alle: den abortsøkende kvinnen, legene, politikerne og oss alle.

Samvittighetsfriheten - en grunnleggende menneskerett som bør vernes om
Samvittighets- og trosfrihet står helt sentralt i den katolske kirkes sosiallære. Mennesket er et åndsvesen «skapt i Guds bilde». Det er derfor gitt friheten til å søke det sanne og det gode, og for oss katolikker dermed også Gud. Det er et overgrep dersom samfunnet legger hindringer i veien for den enkeltes søken etter disse godene dersom det ikke er uomgjengelig nødvendig.

Kirken deler denne forståelsen av mennesket som åndsvesen med mange ikke-katolikker, også agnostikere og ateister selv om begrunnelsen for å nå fram til en felles konklusjon vil variere. Derfor er samvittighetsfriheten anerkjent som et umistelig gode i våre vestlige demokratiske samfunn slik det også er nedfelt i en rekke internasjonale konvensjoner. Av samme grunn henvender Kirken seg til «alle mennesker av god vilje», ikke bare katolikkene i spørsmål som gjelder samvittighetsfrihet.

Samvittighetsfriheten - nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring § 18 og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) § 9 er en viktig og grunnleggende menneskerettighet, og skal vernes, jfr Menneskerettighetsloven og Norges tilslutning til EMK. Fordi samvittighetsfriheten er så viktig for oss alle kan den etter EMK bare begrenses når det skjer «ved lov» og er «nødvendig». Vår påstand er at begrensning av fastlegenes samvittighetsfrihet ikke er nødvendig fordi kvinnens lovbestemte rett til abort også ivaretas.

Samvittigheten er dessuten et viktig instrument i å ta temperaturen på samfunnet. Den er et nyttig redskap til "å se hvor vi befinner oss". Et nødvendig korrektiv i et demokratisk samfunn. Det er ikke for mange som henviser til samvittigheten. Det er kanskje for få?

Reservasjonsretten handler om den enkelte lege, og hva som oppleves som rett og galt for den enkelte, men det handler også om hvilket samfunn vi ønsker oss. Viktige rettigheter står mot hverandre, viktige menneskerettigheter, og viktige liberale prinsipper. Reservasjonsretten handler også om hvor langt staten skal regulere. Vi ønsker oss ikke et så ensrettet og strømlinjeformet samfunn at folk slutter å tenke selv, eller unnlater å handle som en følge av sin overbevisning, fordi de f.eks. er redde for å miste jobben. I sin tid ble det kalt «Berufsverbot» når folk mistet jobben pga sin personlige overbevisning. Det ble ikke sett på som noe positivt, særlig på venstresiden i politikken.

Å henvise til abort er ikke verdinøytralt
Det å henvise til abort er ikke verdinøytralt. Det å fortelle noen at løsningen for deres uønskede graviditet, ligger i en abort er ikke verdinøytralt. Kvinner kan bli objekter i andres verdisyn, enten det er velmenende mennesker som mener at hun som singel ung student ikke bør bære fram et foster, eller for noen med motsatt verdisyn. Kvinnene kan bli objekter i legenes verdisyn. Det kommuniseres selvsagt direkte og indirekte i etiske og moralske tema på et fastlegekontor. Slik vil det nok også være i fortsettelsen.

Legens rett skal ikke gå på bekostning av kvinnens
Å sikre mindretallets rettigheter er en viktig oppgave i et demokrati. Man bør strekke seg langt for å legge til rette for at folk skal kunne leve i pakt med sin overbevisning. Når det gjelder legenes mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort, er det fullt ut mulig å gjøre dette uten at det går på bekostning av kvinnenes rett til helsetjenester innenfor gjeldende regler. Legers reservasjonsrett skal ikke hindre kvinnens lovfestede rett til helsetilbud. Det må etableres klare retningslinjer for hvordan dette skal sikres, men det må kunne oppnås uten å krenke samvittighetsfriheten.

Pasienter og leger er mangfoldige grupper
Pasienter er en sammensatt gruppe. Fastlegene er det antakelig også. For mange kvinner vil avgjørelsen om å beholde barnet eller ta abort, være vanskelig og krevende. Avgjøreselen vil være et dilemma uten klar fasit. Befolkningen har ulikt syn på abort, og vi mener at legestanden bør kunne gjenspeile det samme mangfoldet. Noen pasienter kan nettopp trenge en lege som bidrar til å tilrettelegge for alternativer til abort.

Legene bør informere om sitt etiske standpunkt
Legen bør ha plikt til å informere om sitt etiske standpunkt, slik at pasienten kan velge hvilken lege de vil ha. Dette er ikke problematisk å gjennomføre og vil skape ordnede forhold sammenlignet med dagens situasjon hvor det til og med er rettslig tvilsomt om fastlegene har en lovpålagt plikt til personlig å henvise til abort. En slik plikt kan ikke pålegges ved et rundskriv. I en tid med stadig utvikling av legevitenskapen, ønsker vi leger som reflekterer etisk og som stiller spørsmål med utøvelsen av yrket sitt. En etisk ensretting av fastlegene vil ikke gavne pasientene. Ei heller kvinnene.

Den katolske kirken er mot abort
Ærede komite, det kommer nok ikke som en overraskelse at Den katolske kirke er mot abort. Det handler om at Den katolske kirke mener at livet starter ved unnfangelsen. Et slikt syn får implikasjoner. Det får også implikasjoner for hvem som blir «den svakeste part» i denne sammenhengen. Antakelig vil de fleste ønske at aborter skjer sjelden. Ikke minst gjelder dette kvinnene selv, som ofte synes det å ta en abort er en vanskelig avgjørelse.

Refleksjonene rundt når livet starter har vært ulike i lange tider. I Norge har vi en opplevelse av at 12 uker, er en magisk grense. Er det da livet begynner? Men andre land har andre grenser. England, f.eks. opererer med mange flere uker for tillatt abort, enn vi gjør. Det betyr at i Norge kan kvinnen «bestemme over egen kropp» de første 12 ukene av et 40 ukers svangerskap, mens de i England kan få utført en abort i de 24 første ukene.

Abort er ikke enkelt. Det er dessverre i det hele ikke noen enkel løsning på hvordan lovgiver skal regulere forholdene omkring uønskede svangerskap. Vi ser fra andre land at med andre abortlovgivninger, blir det ikke nødvendigvis enklere. I land med forbud, fører det til illegale aborter, og kvinnens liv settes i fare. Abortspørsmålet er følgelig ikke enkelt, men spørsmålet om legers reservasjonsrett til å henvise til abort under dagens forhold i Norge, burde være det. Det er hevet over rimelig tvil at kvinnens juridiske rett til abort kan ivaretas selv om fastlegens reservasjonsrett sikres.

Sentralt i argumentasjonen står nå at abortsøkende kvinner i en sårbar situasjon ikke må bli konfrontert med at hennes fastlege har et moralsk problem med abort. Å pålegge fastlegene en personlig plikt til selv å henvise sine pasienter til abort mot egen samvittighet er det likevel vanskelig å se er å gjøre abortsøkende kvinner en tjeneste. Dersom de vil unngå sin fastlege i denne situasjonen får de forhåpentlig nå et ordnet system for å oppnå det. Det kan føles ubehagelig for en kvinne som søker abort at hennes fastlege får rett til å signalisere at hennes eventuelle abortvalg kanskje er problematisk. Men det kan være potensielt like uheldig for kvinnen å møte en slik fastlege som tvinges til å henvise henne personlig. Enda viktigere er at hvis slike hensyn skal veie tyngst i konflikt med å sikre samvittighetsfriheten, betyr det å undertrykke moralsk legitime standpunkter fordi de kan være ubehagelige. De samfunnsmessige negative konsekvensene i et demokrati av en slik tilnærming er uoverskuelige.

Å la fastleger kunne reservere seg mot å henvise til abort, er å sikre en grunnleggende menneskerett.

Å la fastleger kunne reservere seg mot å henvise til abort, er å sikre at mindretallet blir respektert i demokratiet.

Å la fastleger kunne reservere seg mot å henvise til abort er praktisk mulig, uten at det går på bekostning av kvinners rettigheter.

Å la fastleger kunne reservere seg mot å henvise til abort, er ikke en omkamp på abortloven. Det er en praktisk løsning som lar leger fungere som fastleger innenfor gjeldende lovgivning.

Takk for oppmerksomheten.