Mandagsimpuls med sr. Hanne Maria Berentzen

Sr. Hanne Maria fra Tautra Mariakloster leder oss inn i adventstiden, og spør: Hvor kommer gleden fra? Hvor er din glede født?

Godt nytt kirkeår! Ønsker sr. Hanne-Maria Berentzen fra Tautra Mariakloster i Trondheimsfjorden.

«Fantastisk!» er et godt ord å begynne et nytt kirkeår med. Det var en av våre gjester som ga meg det forleden: Fantastisk med denne sola og dette lyset!

Javisst, nå i den mørkeste tiden på året er det et fantastisk lys her nordafjells, og masse sol de raske formiddagstimene da den henger over åsene fra sørøst til sørvest. Det er ikke bare mørket som gjør at sola oppleves så fantastisk, det er det lave, horisontale lyset som gjør noe helt spesielt med deg og som liksom bringer advent og nytt kirkeår enda tydeligere inn i hele livet: Sola som kommer ned til jorda, bokstavelig talt.

Hvor kommer gleden fra? Hvor ble gleden født? Dette er ett av de spørsmål pave Frans stiller ved inngangen til dette nye kirkeåret, da han særlig utfordrer prester og ordensfolk til å fordype sitt kall. Gleden er et godt nøkkelord for alle kristne: Gled dere i Herren, sier apostelen Paulus, og fortsetter: Igjen sier jeg: Gled dere!
Hvor kommer gleden din fra?

Da vi nå fikk dette spørsmålet å ta med oss inn i bønn og refleksjon, var det første som kom opp i meg dette: Bunadskjorta! Snodig for ei nonne som ga bort bunad med brodert linskjorte for over 20 år siden. Impulsen knyttet seg tilbake til feiringen av Grunnlovsjubileet på Frosta, da skuespiller Marianne Meløy kåserte om «Hva er DIN grunnlov?» og begynte med å referere til telefonsamtalen med mora en uke før 17. mai hvert år: Har du strøket bunadskjorta? Har du laget bløtkaka?

Bunadskjorta er for meg knyttet til hvor gleden ble født. Alle minner fra alle de årene jeg sto og strøk bunadskjorta klokka 11 om kvelden, enten det var lillejulaften, 16. mai eller dagen før bryllup, barnedåp, konfirmasjon. Det var likesom det siste av forberedelsene til festen, det å stryke bunadskjorta. Da var alt stress borte, bare den rene gleden som lå der sammen med den dynkete bunadskjorta og skulle utfolde seg i glatt, hvit lin. Skjorta med det fine, hvite linbroderiet som bar i seg århundrers tradisjoner av glede og fest og høytid. Når skjorta er strøket, er alt klart. Da kan man gå i seng og sove, og våkne opp med gleden som bobler i magen.

Var det dette pave Frans tenkte på med sitt spørsmål?

Vel, jeg tror nå det, selv om han kanskje aldri har sett en bunad og ikke aner noe om bunadskjorter. For det handler om inkarnert glede. Hvor kommer den fra?

I klostertradisjonen hos oss cisterciensere legger vi vekt på samspillet mellom det indre og det ytre. Det ytre påvirker det indre, og det indre påvirker det ytre. Derfor er form og struktur og stil ikke uvesentlig. Det skal uttrykke en indre virkelighet, men før man når dit, hjelper det faktisk på vei til virkeliggjøring av verdien i det indre. Det er som med budet om å elske sin fiende: Budet krever ikke gode følelser, men rett handling. Du skal behandle din fiende som en du elsker. Gjør du dette lenge nok, vil følelsene omsider følge med og bli ett med den ytre handlingen. Kjærligheten vil jage frykt og hat på flukt.

I klosteret vårt feiret vi amerikansk høsttakkefest på torsdag. Vel halvparten av søstrene kommer fra USA, der høsttakkefesten 4. torsdag i november kanskje er den viktigste festdagen i landet, litt som jul i Norge. Uavhengig av religion er det da familiene samles – først og fremst for å være sammen, feire gleden og takknemligheten. Så den dagen gjør vi som alle amerikanere, spiser kalkun og pumpkinpie – pie laget av de store, oransje, amerikanske gresskarene som med Halloween har gjort sitt inntog også i Norge. Det skjedde etter at vi kom til Tautra, så vi fant fort ut at gulrøtter gir mye bedre pumpkinpie enn pumpkin. Første gang jeg smakte den høyt oppskrytte pumpkinpie, syntes jeg det var helt blæh, absolutt uinteressant. Men noen tiårs gledens fest og feiring oppdrar smaksorganene. Nå synes jeg pumpkinpie er deilig festmat. Og trekker den slutning at selv noe så intimt personlig som smak farges av gledens omstendigheter.

Kjenner dere dere igjen? Nå når vi har feiret første søndag i advent, og adventsstaken står på bordet, første lys er tent, og sangen sunget? Adventssalmene melder seg med kjente, kjære tekster og melodier, hele liturgien som gjør den dype fiolette botsfargen til en gledens farge!

For oss som har det privilegium å få feire messe hver dag, begynner den gleden allerede lørdag morgen, med den siste messen i det gamle kirkeåret. Da er det som å ta frem den dynkete bunadskjorta når du hører første lesning fra siste kapittel i Johannes’ åpenbaring med visjonen om Guds og Lammets trone, når natten ikke er mer, og Herren Gud skal lyse så vi hverken trenger lys av lampe eller sol. Og så det gamle responsoriet: Marana tha! Kom, Herre Jesus, kom!

I det nye lektionariet har de dessverre fjernet det arameiske uttrykket Marana tha! som Paulus bruker i sitt første brev til korinterne. Men det sitter inni meg og er en del av den boblende gleden som sier: Nyttårskveld! Nå er det gamle kirkeåret ute. I kveld er det advent.

Kom, Herre Jesus, kom! Det er vår store glede og forventning, som vi nydelig har feiret gjennom hele november, og som vi feirer med enda større intensitet gjennom advent, da forventningen om Jesu gjenkomst blander seg med forventningen om feiringen av hans fødsel og alt hva den betyr av hans nærvær i våre mangslungne liv hver dag, hvert øyeblikk.

Og i vår inkarnerte, historiske virkelighet veves gleden og forventningen sammen med havens siste roser, mose og plen som ennå lyser grønt i mild høst som går over i mild vinter. Peppernøtter og goro som skal bakes, vinduer og gulv som skal vaskes, og i klosteret en opplevelse av overdådig sjenerøsitet som på landet gir seg uttrykk i grønnsaker, frukt, sursild, honning, kaker, juletrær og julegleder. Innhyllet i et fantastisk lys, lav sol, rare skyer, stjernedryss og nordlys. Ikke to dager er like for den som har sanser å bruke.

Hvor kommer gleden fra? Hvor er din glede født?

Lovet være Jesus Kristus, som kom, som er og som kommer!