Vatikanet: Kardinal Bertone åtti år

Tirsdag den 2. desember feirer kardinal Tarcisio Bertone fra den norditalienske regionen Piemonte åtti år og mister dermed sin stemmerett ved pavevalg. Samtidig utløper hans medlemskap i ulike organer i Vatikanet, som Troslærekongregasjonen, bispekongregasjonen og misjonskongregasjonen (Propaganda Fide), og også i kardinalskommisjonen for Vatikanbanken IOR. Men han mister ikke alle sine oppgaver, for han fortsetter som Kirkens camerlengo. For dette ærefulle vervet, som fremfor alt er av høyeste betydning under en sedisvakans etter en paves død eller abdikasjon, gjelder ikke de vatikanske aldersgrensene.

Bertone ble betegnet som en outsider da pave Benedikt (2005-13) utnevne ham til statssekretær den 22. juni 2006 etter kardinal Angelo Sodano. Riktignok hadde han da siden 2002 vært kardinalerkebiskop av Genova, men for paven var han ingen nykommer, ettersom han fra den 13. juni 1995 hadde vært sekretær for Troslærekongregasjonen, det vil si høyre hånd for kardinalprefekt Joseph Ratzinger. Men i motsetning til sine forgjengere i embetet hadde Bertone knapt noen diplomatiske erfaringer. Han hadde heller ikke noen egen maktbase i kurien, og dessuten var han ofte på utenlandsreiser på oppdrag for paven og derfor fraværende fra Roma.

Under hans ledelse var ikke det vatikanske apparatet akkurat knirkefritt. Det viste seg for eksempel i saken med SSPX-biskopen og Holocaustfornekteren Williamson, som pave Benedikt delvis rehabiliterte sammen med tre andre tradisjonalistiske biskoper ved å oppheve deres ekskommunikasjon. Der manglet den vatikanske koordineringen, og det samme gjaldt omgangen med «Vatileaks»-affæren. Men ett år etter hans pensjonering har det blitt påfallende stille om den en gang så mektige kardinalstatssekretæren.

Tarcisio Bertone ble født søndag den 2. desember 1934 i Romano Canovese i bispedømmet Ivrea i provinsen Torino i regionen Piemonte i Nord-Italia. Han var den femte av åtte barn. Han sluttet seg til salesianerne, som oftest kalles Salesiani di Don Bosco – SDB; «Salesianere av St. Johannes Don Bosco», men det offisielle navnet er Societas S. Francisci Salesii og avla sine løfter den 3. desember 1950. Deretter studerte han ved salesianernes teologiske fakultet i Torino og ved det pavelige salesianske universitetet i Roma, hvor han tok lisensiatgraden i teologi og doktorgraden i kirkerett.

Han ble presteviet den 1. juli 1960 i Ivrea. Han ble i 1967 professor i moralteologi på det pavelige salesianske universitetet i Roma, hvor han fra 1976 til 1991 var professor i kirkerett. Han deltok i den siste fasen av revisjonen av kirkeretten og ledet den gruppen som oversatte kirkeretten til italiensk for den italienske bispekonferansen. Han besøkte hundre italienske og utenlandske bispedømmer for å presentere kirkeretten. Fra 1980-tallet var han konsultor i teologisk-juridiske spørsmål for flere avdelinger innen den romerske kurien, spesielt Troslærekongregasjonen. Han ble den 1. juni 1989 utnevnt til Rettore Magnifico for det pavelige salesianske universitetet i Roma.

Han ble den 4. juni 1991 utnevnt til erkebiskop av Vercelli av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Han ble bispeviet den 1. august 1991 i Vercelli. Men allerede den 13. juni 1995 ble han utnevnt til sekretær for Troslærekongregasjonen. Pave Johannes Paul II ga ham ansvaret for publiseringen av den tredje hemmeligheten fra Fátima. Han håndterte også forsøket på forsoning med den omstridte zambiske erkebiskopen Emanuel Milingo etter dennes «ekteskap» i Moon-sekten. Han ble den 10. desember 2002 utnevnt til erkebiskop av Genova etter kardinal Dionigi Tettamanzi, som var blitt ny erkebiskop av Milano etter kardinal Carlo Maria Martini.

Han ble kreert til kardinalprest i pave Johannes Paul IIs niende konsistorium den 21. oktober 2003. Han var pavens spesialutsending til begravelsen av sr. Lucia de Jesus dos Santos, den siste overlevende av seerbarna fra Fátima i 1917, som ble holdt den 15. februar 2005 i katedralen i Coimbra i Portugal. Han deltok på konklavet fra 18. til 19. april 2005 som valgte pave Benedikt XVI. Den 22. juni 2006 ble det kunngjort at pave Benedikt hadde utnevnt kardinal Bertone til ny statssekretær i Vatikanet etter kardinal Angelo Sodano. Han var pavelig legat til den høytidelige avslutningsfeiringen av 90-årsjubileet for åpenbaringene i Fátima den 12. og 13. oktober 2007.

Han ble den 10. mai 2008 utnevnt av pave Benedikt XVI til kardinalbiskop av Frascati. Den 31. august 2013 innvilget pave Frans hans avskjedssøknad av aldersgrunner, 78 år gammel, og utnevnte erkebiskop Pietro Parolin (58) til ny statssekretær. Bertone fortsatte i stillingen til skiftet skjedde den 15. oktober 2013.

Pave Benedikt XVI holdt fast ved sin fortrolige Bertone også etter hvert som kritikken mot ham ble stadig tydeligere. Flere ganger takket han kardinalen offentlig for hans trofaste støtte og kloke råd. Også pave Frans lot det gå et halvt år før han kalte diplomaten Pietro Parolin til å lede statssekretariatet.

I april i år sørget Bertone enda en gang for overskrifter, og denne gangen gjaldt det hans bolig som pensjonist. Italienske medier meldte at han hadde slått sammen to leiligheter med en samlet boflate på 600 kvadratmeter, men ved nærmere research halverte denne grunnflaten seg. I tillegg befinner leiligheten seg i en mindre representativt bygning overfor den vatikanske bensinstasjonen. Men i det nye pontifikatet hersker en «ny beskjedenhet». Når så byggefirmaet gikk konkurs, bor fortsatt Bertone i sin gamle tjenesteleilighet i Det apostoliske palass, og det er umulig å si når kardinal Parolin kan overta den.

Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)