Vellykket treff for vietnamesiske prester og ordensfolk

Etter fjorårets vellykkede samling for de vietnamesiske prestene i Norge ønsket vi denne gang å utvide treffet og inkludere andre vietnamesiske ordensfolk, diakoner og prestestudenter.

Som sagt, så gjort: Onsdag den 3. september strømmet folk til St. Johannes kirke på Bredtvet. Noen kjørte helt fra Levanger, mens andre tok tog og fly fra Bergen. Vi startet kvelden med vesper, som står sentralt i ethvert preste- og ordenslivskall. Kvelden fortsatte deretter med god mat og fine samtaler som varte til langt utpå natten.

Torsdag startet vi med messe med bispedømmets ferskeste prest p. Tao, før vi ble delt inn i grupper til forskjellige oppgaver. Siden et slikt treff ikke har blitt arrangert tidlgere valgte de ansvarlige «Utfordringer i vårt kall» som tema.

Hovedfokuset var å gi deltagerne muligheten til å dele erfaringer og tanker om sin tro og tjeneste. Noen av oss var allerede ordinert eller hadde avlagt evige løfter før vi flyttet til Norge, mens andre fikk sitt kall i hjemlandet, som først bar frukt etter å ha bosatt seg her i landet. Av de som tilhører den yngre generasjon har deres kall blitt sådd og næret på norsk jord gjennom forskjellige aktiviteter i menighetene. Med så stor spredning av erfaringer hadde vi derfor mange ting å reflektere over og diskutere.

De største felles utfordringene mange opplever er språket og kulturen. Vi ønsker å bidra mer i menighetene og med det vie hele vårt liv til Guds folk, men språket kan en gang iblant være en hindring for god kommunikasjon og dialog. Men om språket ikke alltid strekker til blir handling det uerstattelige redskap som binder ulike mennesker sammen. Vi merker raskt at vår kilde til nestekjærlighet ikke først og fremst kommer fra våre talenter eller kunskap, men heller fra en kjærlighet til Gud. Det er også denne evige Guds kjærlighet som forblir drivkraften for mange i ulike vanskelige situasjoner.

Mange av oss ser ikke på utfordringer som noe negativt; de er tvert imot positive øyeblikk i vårt kall. Kirken i Norge berikes av mange nasjoner og kulturer. Av den grunn får vi oppleve hva det betyr å være en del av den universelle Kirken; vi får lære av andres tradisjoner som kan være til nytte for vår egen, vi opplever at flere også har utfordringer med språket, siden innvandrere tross alt er den største gruppen i kirken her til lands.

På den andre siden kan utfordringer bli til virkelige reelle prøvelser. Noen finner det blant annet vanskelig å finne riktig balanse mellom det å være i sin egen etniske gruppe og i menighetens liv. I store menigheter blir sjelesorgarbeidet for sine landsmenn større. For utenlandske prester og ordensfolk går det derfor mye tid og krefter til dette pastorale behovet. Målet er å styrke folkets identitet og lære barn og unge å sette pris på sine røtter. Hensikten videre er å se hvordan vår unike tradisjon kan berike den menighet hver av oss befinner oss i. Et synlig tegn på denne berikelsen kan sees når mange av menighetene feirer kulturdager der de forskjellige nasjonale grupper bidrar med innslag som synliggjør deres egen kulturelle skjønnhet. Og ikke minst spiller de utallige nasjonale matretter en viktig rolle for arrangementene. Det er i slike feiringer at vi virkelig kan betrakte Kirken som stedet hvor det er mulig med enhet i mangfold.

Treffet den 3. september var derfor en gyllen anledning for vietnamesiske prester og ordensfolk til å komme sammen og lære av hverandres erfaringer fra det pastorale arbeidet for Kirken i Norge. Det var og er også en anledning til å styrke hverandres tro og kall. Til tross for at vi er kalt til forskjellige tjenester i Kirken, er målet det samme: å helliggjøre Guds folk.

Vi tok farvel med hverandre i glede og fornyet håp, og ser allerede frem til neste års treff. Et raskt anslag konkluderte med det totalt er rundt 60 vietnamesiske prester og ordensfolk her i landet. Og et idyllisk sted som kan romme så mange mennesker, er uten tvil Mariaholm!

Av p. Khiem Duc Nguyen