Barmhjertighet og makt (del 8 av pavens katekeseserie)

Katekese 1 | Katekese 2 | Katekese 3 | Katekese 4 | Katekese 5 | Katekese 6 | Katekese 7

Logo for Barmhjertighetens årI sin åttende katekese over barmhjertighet, fra onsdag 24. februar, kommenterer pave Frans fortellingen om Nabots vingård. Makten blir misbrukt, en uskyldig dør, men når forbryteren angrer seg, kan Guds barmhjertighet lege sårene.

Barmhjertighet og makt

Vi fortsetter med våre katekeser over barmhjertigheten i Bibelen. Flere tekststeder forteller om mektige menn, om konger, om menn "høyt på rangstigen", og også om deres arroganse og maktmisbruk. Rikdom og makt kan være til det felles beste når de stilles til tjeneste for de fattige og alle, med rettferdighet og nestekjærlighet. Men altfor ofte blir de, med egoisme og overlegenhet,  tatt som privilegier, og da blir de til midler for korrupsjon og død. Det er det som skjer i fortellingen om Nabots vingård i kapittel 21 i Første Kongebok, - det er denne fortellingen vi skal se nærmere på i dag.

Denne teksten forteller at Ahab, kongen i Israel, ønsker å kjøpe vingården til en mann kalt Nabot, fordi denne vingården ligger like ved kongens hus. Tilbudet kan synes rimelig, til og med sjenerøst, men i Israel var det slik at jordeiendommer ble ansett for å være nesten uavhendelige. Tredje Mosebok påbyr: Jord må ikke selges for all fremtid. For landet er mitt, og dere er fremmede og innflyttere hos meg (3 Mos 25,23). Jorda er hellig for den er en gave fra Gud, og som sådan må den bli tatt vare på, som et tegn på den guddommelige velsignelsen som går fra generasjon til generasjon og som garanti for alles verdighet. Så man kan forstå hvorfor Nabot svarer nei til kongen: Herren fri meg fra å gi deg fedrearven min! (1 Kong 21,3).

Weltchronik_Fulda Nabot.jpgKong Ahab reagerer på avslaget ved å bli bitter og sint. Han føler seg krenket, - han kongen, den mektige mannen - han føler sin suverene autoritet krympe og er frustrert over ikke å kunne tilfredsstille sitt behov for å eie. Når kona hans, Jesabel, ser ham så nedslått, bestemmer hun seg for å gripe inn. Jesabel var en hedensk dronning som fremmet avgudsdyrkelsen og fikk Herrens profeter drept (jf. 1 Kong 18,4), - og hun var ikke stygg, men hun var slem! De ordene som hun retter til kongen er megetsigende. Hør hvilken ondskap som står bak denne kvinnen: Nå får du vise at det er du som er konge i Israel! Stå opp, få deg mat og vær ved godt mot! Jeg skal sørge for at du får vingården til Nabot fra Jisreel (1 Kong 21,7). Hun legger vekten på kongens anseelse og makt, som det blir satt spørsmålstegn ved etter Nabots avslag, slik hun ser det. Det er en makt som i hun i stedet anser for å være absolutt, og derfor blir hver av kongens ønsker en ordre. Den store Ambrosius skrev en liten bok om denne fortellingen. Den heter "Nabot". Det vil gjøre oss godt å lese denne boka nå i fastetiden. Den er virkelig god og veldig praktisk.

Når Jesus snakker om disse tingene, sier han til oss at Dere vet at folkenes fyrster undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres (Matt 20,25-27). Hvis vi mister "tjenestedimensjonen", forvandles makten til arroganse og blir til herredømme og undertrykkelse. Det er nettopp dette som skjer i fortellingen om Nabots vingård. Uten skrupler bestemmer dronning Jesabel seg for å rydde av veien Nabot og setter planen ut i livet. Hun benytter seg av det bedragerske skinnet til et fordervet rettssystem: I kongens navn sender hun brev til de eldste og stormennene i byen, der hun gir ordre om at falske vitner skal anklage Nabot offentlig for å ha forbannet Gud og kongen - en forbrytelse som krevde dødsstraff. Med Nabot tatt av dage kan så kongen bemektige seg vingården hans.

- Og dette er ikke bare en fortelling fra svunne tider; også nå hender det at mektige utnytter fattige - utnytter mennesker - for å få mer penger. Det er fortellingen om menneskehandel, om slavearbeid, om fattige mennesker som arbeider svart og for minstelønn for å berike de mektige. Det er fortellingen om korrupte politikere som vil ha mer og mer og mer! Det er derfor jeg sa at det vil gjøre oss godt å lese Ambrosius' bok om Nabot, fordi det er en høyaktuell bok. -

Sånn går det når man utøver autoritet uten respekt for livet, uten rettferdighet, uten barmhjertighet. Og maktbegjær blir til grådighet etter å eie alt. En av Jesajas tekster er spesielt opplysende når det gjelder dette. I denne teksten advarer Herren mot begjærligheten til rike grunneiere som ønsker å eie stadig flere hus og stadig mer jord. Jesaja sier:

Ve dem som legger hus til hus

og føyer åker til åker

helt til det ikke er plass igjen

og dere er de eneste

som er bosatt i landet! (Jes 5,8)

Og profeten Jesaja var ikke kommunist! Men Gud er større enn menneskenes ondskap og skitne knep. I sin barmhjertighet sender han profeten Elia for å hjelpe Ahab til å omvende seg. Nå blar vi om til neste side: Hvordan fortsetter fortellingen? Gud ser Ahabs forbrytelse og banker på også hans hjerte, og med synden stående for seg (jf. Sal 51,5), forstår Ahab, han ydmyker seg og ber om tilgivelse. - Så fint det ville være om vår tids mektige utsugere kunne gjøre det samme! - Herren tar i mot angeren hans, men en uskyldig mann er blitt drept, og synden som er begått har sine uunngåelige følger. Det er jo slik at det onde som begås setter vonde merker etter seg, og menneskenes historie bærer på disse sårene.

Også i dette tilfellet er det barmhjertigheten som viser kongeveien som vi må følge. Barmhjertigheten kan lege sårene og forandre historien. Lukk opp hjertet for barmhjertigheten! Den guddommelige barmhjertigheten er sterkere enn menneskenes synder. Den er sterkere, - det viser eksemplet med Ahab! Vi kjenner dens makt når vi husker på at Guds uskyldige sønn kom og ble menneske for å ødelegge det onde med sin tilgivelse. Jesus Kristus er den virkelige kongen, men hans makt er helt annerledes. Hans trone er korset. Han er ikke en konge som dreper, men som tvertimot gir oss livet. Ved å gå alle i møte, særlig de svakeste, gjør han ende på den ensomheten og døden som synden leder til. Med sin nærhet og ømhet bringer Jesus Kristus synderne til nådens og tilgivelsens rom (Joh 14,1-3). Og dette er Guds barmhjertighet. 

Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt medt tillatelse

 

Bilde: Nabot blir stenet, illustrasjon i Weltchronik av Rudolf von Ems (XIV sec.), fra Wikimedia Commons (public domain)