Mor Teresas søstre i Jemen: Sammen lever vi, sammen dør vi med Jesus, Maria og vår Mor
Denne uka ble det gjort kjent at det er søndag 4. september at salige Mor Teresa av Calcutta vil bli helligkåret. Det er forventet at denne dagen vil bli et høydepunkt i Barmhjertighetsåret.
Mor Teresa grunnla kongregasjonen “Nestekjærlighetens misjonærer”. Da hun ble tildelt Nobels fredspris i 1979, uttrykte hun ordenens misjon slik: “Å vise omsorg for de sultne, de nakne, de hjemløse, de vanføre, de blinde, de spedalske, alle dem som ikke føler at de er ønsket, elsket eller tatt seg av i samfunnet, mennesker som har blitt en byrde for samfunnet og blir skydd av alle.”
For to uker siden ble fire av kongregasjonens ordenssøstre myrdet i Jemen. Det var søstrene Mary Anselm, Reginette, Judith og Marguerite. Bevæpnede menn trengte seg inn på det aldershjemmet der de tjente og drepte både søstrene og elleve, eller tolv, andre mennesker. En femte søster, sr. Sally, greide å gjemme seg, og hun overlevde. Den salesianske presten Tom Uzhunnalil ble kidnappet. Det er fortsatt uvisst hva som har skjedd med ham.
I et brev til medsøstre i Roma skrev søstrene blant annet følgende for ni måneder siden:
"Når det er et kraftig bombardement, kneler vi ned foran det utstilte Hellige sakramentet og bønnfaller den barmhjertige Jesus om å beskytte oss og våre fattige og om å gi fred til dette landet. Vi slutter aldri å banke på Guds hjerte; vi stoler på at alt dette vil få en ende. Krigen fortsetter, og vi prøver å beregne hvor mye mat vi har, og vi spør oss om det rekker til i dag. Bombingen fortsetter, det skytes fra alle kanter og vi har bare nok mel til akkurat i dag. Hvordan skal vi fø våre fattige i morgen? Selv når det er et sterkt bombardement, løper vi fem kjærlig tillitsfulle og i fullstendig hengivelse mot mottakshuset.”
“Vi søker tilflukt under trærne noen ganger; vi tenker at det er Guds hånd som beskytter oss. Og så løper vi igjen fort avsted til våre fattige som rolig venter på oss. De er veldig gamle, noen er blinde, andre er fysisk eller psykisk funksjonshemmede. Vi setter straks i gang med å gjøre rent, vaske og lage mat med mel fra de siste melsekkene og med olje fra de siste flaskene, akkurat som i fortellingen om Elia og enken (jf. 1 Kong 17)."
Søstrene avsluttet brevet slik: “Gud vil ikke være mindre gavmild så lenge vi er med Ham og hans fattige. Når det er et kraftig bombardement, gjemmer vi oss under trappa, alle fem, alltid sammen. Sammen lever vi, sammen dør vi med Jesus, Maria og vår Mor.”
Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt medt tillatelse