Kardinal Cormac Murphy-O’Connor vigsler den nye katedralen i Trondheim

 

Vatikanet kunngjorde den 17. september 2016 at pave Frans har utnevnt den engelske kardinal Cormac Murphy-O’Connor som sin personlige stedfortreder under innvielsen av den nye katolske katedralen i Trondheim. Kardinalen, som er pensjonert erkebiskop av Westminster, foretar den høytidelige kirkeinnvielsen og preker under messen.

Når kardinal Cormac Murphy-O’Connor som pavelig spesialdelegat 19. november vigsler den nyreiste St. Olavs domkirke, vil det altså nærmest uttrykke at det er paven selv som deltar. På samme måte som det er paven som utnevner katolske biskoper, er det ikke unaturlig at det også er han som vigsler domkirker. Uansett markerer delegatens deltagelse på høytidelig vis – med historisk sus – denne viktige begivenhet i Trondheim.


Pavelig legat

Kardinalen vil under seremonien i Trondheim formelt opptre som pavelig spesiallegat. Hva er så en pavelig legat?

«Legat» i betydningen legatus (sendemann) sikter til en person som representerer en annen høyere person (embetsmann) eller institusjon i en eller annen sammenheng. I Romerriket kunne Senatet la seg representere hos en feltherre ved sin legat. Senere dukket det også opp keiserlige legater. Også pavene begynte tidlig å la se representere ved legater. Slik kunne paveembetet være til stede på meget høyt nivå også om paven personlig ikke kunne reise et sted.

Gjennom historien har det eksistert to typer pavelige legater, de faste og de med tidsbegrenset spesialoppdrag. Faste pavelige legater har vi i dag primært i det pavelige diplomati. Der hvor det eksisterer diplomatiske forbindelser mellom Den hellige stol og en stat, kalles legatene «nuntiuser». I øvrige land kalles de pavelige «delegater». Til Norge hadde vi fra 1960 til 1982 en delegat, og siden har vi hatt en nuntius (bosatt i København, senere i Stockholm).

I en biskops embetsed lyder en av formuleringene: «Jeg skal også anerkjenne og iaktta prerogativene og oppdragene til Den romerske paves sendemenn [legati] som jo personifiserer den øverste hyrde.»

Pavelige legater i Norge

Dette er ikke første gang en pavelig legat besøker Norge. Det viktigste av slike besøk fant sted i 1153, da erkesbispesetet i Nidaros ble opprettet. Den pavelige legat for anledningen, kardinal Nicholas Breakspear, ble senere til pave Hadrian IV, og han har en liten plass oppkalt etter seg ved Nidelven i Trondheim, ikke langt fra St. Olav kirke.

Om kardinal Cormac Murphy-O’Connor

Kardinal Cormac Murphy-O’Connor ledet erkebispedømmet Westminster i London fra 2000 til 2009 og var dermed øverste leder for de fire millioner katolikker i England og Wales.

Internasjonalt ble Murphy-O’Connor kjent gjennom sitt arbeid som visepresident for den internasjonale anglikansk-katolske dialogkommisjonen (ARCIC). Etter sin innsettelse som erkebiskop av Westminster i mars 2000 ble han i tråd med tradisjonen også valgt til president for bispekonferansen i England og Wales. I 2002 ble han kreert til kardinal. Fra 2001 til 2006 var Murphy-O’Connor også visepresident for Rådet av europeiske bispekonferanser (CCEE).

Murphy-O’Connor ble født den 24. august 1932 i Reading i det sørvestre England. Han kom fra en barnerik legefamilie av irsk opphav. Han tok grader i filosofi og teologi ved Det pavelige universitetet Gregoriana i Roma og ble presteviet i 1956. Han virket i mange år som sjelesørger før han i 1971 ble rektor for Det engelske kollegiet i Roma (The Venerabile). I 1977 ble han vigslet til biskop av Arundel and Brighton.

Etter sin pensjonering i 2009 trakk kardinalen seg tilbake til Chiswick i det vestlige London. Hans etterfølger i Westminster er Vincent Nichols, tidligere erkebiskop av Birmingham.

 

LES MER: