Abort og syndsforlatelse

-Alle som har fullmakt til å høre et skriftemål, kan også gi syndsforlatelse. I OKB har vi praktisert dette i over 30 år. Syndsforlatelsen er ikke reservert biskopen.

Dette sier biskop Bernt Eidsvig i en kommentar til en nyhetssak som er blitt sitert i ulike medier denne uken, om at «Paven vil gi syndsforlatelse til kvinner som har tatt abort».

Flere nyanser

Abort er fremdeles en alvorlig synd, det ligger fast. Men nyheten som ble presentert denne uken har litt flere nyanser, sier biskop Eidsvig.

Katolsk.no skal i det følgende forsøke å gi en oppklaring.

Pave Frans har i  Misericordia et misera, et apostolisk brev som oppsummerer barmhjertighetsåret og ble offentliggjort nå på mandag, forlenget bestemmelsen som gir alle prester fullmakt til å gi syndsforlatelse etter abort. Paven har også forlenget bestemmelsen som gjør at prestene i Pius Xs prestebroderskap (SSPX) fortsatt kan gi gyldig absolusjon. Begge disse bestemmelsene ble først gitt med tidsbegrenset gyldighet for barmhjertighetens år. Hvis prestene mangler fullmakt, «gjør det absolusjonen kirkerettslig ugyldig», forklarer biskop Eidsvig.

Irregulær

For å ta det siste først: Prestene i SSPX er i en irregulær situasjon i Den katolske kirke. Situasjonen kan ligne et skisma, men er ikke helt og fullt det. En av konsekvensene er at de, selv om de er prester, ikke har fått fullmakt til å høre skriftemål og gi absolusjon som prester får etter ordinasjonen. Denne fullmakten kommer nemlig fra den lokale biskop, og disse prestene hører ikke til noe bispedømme. 

SSPX-prestene hører likevel skriftemål og gir absolusjon fordi de påberoper seg nødrett. Da paven ga dem fullmakten for Barmhjertighetens år, takket prestebroderskapets ledelse fordi de anså det som et tegn på velvilje fra pavens side, men gjorde det også klart at de tolket situasjonen dithen at de strengt tatt ikke behøvde den.

God vilje

"For jubelåret hadde jeg også gitt tillatelse for de troende som, av ulike årsaker går i kirker som betjenes av prestene i Pius Xs prestebroderskap, at de gyldig og lovlig kan få sakramental tilgivelse for sine synder», skriver pave Frans nå i Misericordia et misera.

«For disse troendes pastorale nytte og i tillit til at deres prester har god vilje og vil strebe med Guds hjelp for å gjenvinne den fulle kommunion i Den katolske kirke, har jeg personlig besluttet å forlenge denne fullmakten ut over jubelåret. Dette vil gjelde inntil videre bestemmelsene er fattet, slik at ingen blir berøvet sakramental forsoning gjennom kirkens syndsforlatelse», heter det videre.

Alvorlig synd

Pave Frans har altså også forlenget alle presters spesielle fullmakt til å gi syndsforlatelse og generell benådning etter en abort. I Misericordia et misera skriver han at «det finnes ingen synd som Guds tilgivelse ikke kan nå». Men han minner samtidig om at «abort er en alvorlig synd».

«Jeg gir nå til alle prester, i kraft av sin tjeneste, fullmakt til å gi absolusjon til dem som har begått den alvorlige synden, abort», skriver pave Frans.

Det sentrale punkt i denne uttalelsen er uttrykket «i kraft av sin tjeneste». Det viser at en prest ikke trenger noen spesialtillatelser i tillegg til dem han har i egenskap av å være nettopp prest. Til nå har det variert fra bispedømme til bispedømme hvilke fullmakter en prest har i denne situasjonen, og det har kunnet være vanskelig for den enkelte troende å kjenne situasjonen.

Veilede og trøste

«Den bestemmelsen jeg hadde gjort vedrørende dette og som var begrenset til varigheten av det ekstraordinære hellige året, er herved utvidet – uavhengig av om det skulle finnes noen bestemmelser som sier noe annet», skriver pave Frans, og avrunder:

«Jeg ønsker å gjenta så bestemt jeg kan at abort er en alvorlig synd siden det er å ende et uskyldig liv. På samme måte kan og må jeg erklære at det ikke finnes noen synd som Guds miskunn ikke kan nå og tørke bort når den finner et hjerte som ønsker å bli forent med Faderen. Må enhver prest veilede, støtte og trøste de skriftebarn som er på sin forsoningsreise».

Pavens hensikt

Både under det nylig avsluttede barmhjertighetsåret  og ellers i sin tjeneste har pave Frans fokusert på viktigheten av skriftemålet i katolikkers liv. Han har også fortalt hvordan et sterkt møte med Guds barmhjertighet i skriftemålet fikk en avgjørende betydning for hans eget valg om å bli prest. De bestemmelsene han nå forlenger, har den enkelte troendes situasjon og beste for øye. Paven ønsker å fjerne all tvil de måtte ha - begrunnet eller ikke - om at de uansett når og hvordan de oppsøker skriftemålets sakrament, vil kunne motta full forsoning med Gud og Kirken.