Hva er en kardinal?

Santa Maria degli Angeli i Roma, Italia. I bakgrunnen: Albergati kapellet. Foto: Giovanni Dall'Orto.


Kardinaler får en titularkirke i Roma og den nykreerte kardinal Anders Arborelius har fått basilikaen St. Maria degli Angeli e dei Martiri som sin titularkirke i Roma. Men hva er en kardinal? 

Kardinal er en hederstittel og den høyeste posisjonen man kan ha i Den katolske kirke – ut over å være pave, selvsagt. Kardinalenes fremste oppgave er å velge pave og kun de under 80 år kan velge pave, det vil si inngår i pavevalget, konklaven.

Med og uten stemmerett

Antall stemmeberettigede kardinaler er i dag 121. Ut over dem er det 104 kardinaler uten stemmerett (på grunn av alder).

Som kardinal kan man også selv bli valgt til pave. Det er teoretisk sett mulig å velge en ikke-kardinal til pave, men det skjer svært sjelden. Sist gang var i 1378.

Fra hele verden

En kardinal står også til rådighet for paven, enten som en del av kollegiet som kalles sammen for å gi råd i viktige saker, eller som innehaver av et embede for å bistå paven i å utøve sitt embede. De aller fleste kardinalene er erkebiskoper eller biskoper med eget stift eller bispedømme, og de kommer fra alle verdenshjørner. De fortsetter som hyrde for eget stift, men kan kalles til Roma for møter med paven eller deler av kurien.

Hvordan tiltales kardinalen?

Tiltaleformen overfor en kardinal er «Deres Eminense».

I et brev skal man skrive «Hans Eminense Anders kardinal Arborelius OCD biskop av Stockholm», eller «Hans Eminense kardinal Anders Arborelius OCD biskop av Stockholm

I dagligtale går det bra å si «kardinalen» eller «kardinal Arborelius». Man bør ikke bruke «kardinal Anders».

Medarbeidere og andre som vil ha uformell kontakt fremover kan fortsette å bruke «biskop Anders».

I den eukaristiske bønnen anvendes fremdeles  «vår biskop Anders».

Kardinalprester

En kardinal som tilhører den største kategorien kardinaler, «kardinalprestene» får en titularkirke i Roma. Disse erkebiskopene eller biskopene har egne stift. En titularkirke er vanligvis forsamlingskirke som kardinalen blir beskytter for, uten jurisdiksjon over kirkens forvaltning eller virksomhet. På sett og vis kan man da si at en kardinal er en form for «æresprest» i bispedømmet Roma, med et spesielt bånd til biskopen av Roma (som er paven).

En kardinal kan også utnevnes av paven til å representere ham ved spesielle eller høytidelige anledninger, (som ved vigslingen av St. Olav domkirke i Trondheim den 19. november 2016). Som pavelig legat ved en slik anledning er kardinalen pavens alter ego, og ved spesielle oppdrag kan han ha en pastoral rolle.

Kardinalens påkledning

Kardinalen bærer svart ‘talar’ (fotsid embedsdrakt) med røde kanter og røde knapper eller rød ‘talar’.

Kordrakten er den samme som for en biskop, men med rød i stedet for fiolett farge. Kardinalenes firkantede hatt kalles for ‘biretta’. Den bæres over den røde kalotten som kallas for ‘zucchetto’.

Den røde fargen symboliserer kardinalenes beredskap og vilje til å ofre livet for sin tro.

(Trykk her for å se bilde større)