Jerusalem har stor betydning

Jerusalems store betydning for interreligiøse relasjoner og interreligiøs dialog ble understreket til fulle under en internasjonal konferanse i Jerusalem denne uken.

Et interreligiøst forum, som tok for seg betydningen av den hellige by for jøder, kristne og muslimer, fant sted i Jerusalem onsdag den 19. juli.

Rabbi Rosen

Forumet ble arrangert av Det pontifikale Notre Dame Senter i byen sammen med Det europeiske universitetet i Roma, og hadde tittelen «Jerusalem og de monoteistiske religioner; symboler, holdninger og det virkelige liv».

Blant de viktigste talerne ved arrangementet var Rabbi David Rosen, ærespresident for Det Internasjonale Råd for kristne og jøder, og en kjent stemme i arbeidet med å forbedre interreligiøse relasjoner.

Ifølge Vatikanradioen, var konferansens viktigste kommentar fra Rabbi Rosen  at «Jerusalem kan aldri bli noens eksklusive omfavnelse. Vi vil kun lykkes med å søke Jerusalems fred - for nå å bruke salmistens setning -  når vi kan gjenkjenne og respektere, og endatil omfavne andres tilknytning til byen».

Konfliktverktøy

I forbindelse med maktkampen mellom palestinsk og israelsk nasjonalisme, sier Rosen at byen «ikke bare er et konfliktsted, men også et konfliktverktøy, hvor sidene utnytter deres åndelige styrke til egen fordel». 

Dette, tilføyer han, «er en nullsums mentalitet», som kun kan overvinnes «når vi kan bevege oss ut over dette og anerkjenne den andre som en velsignelse, og ikke som en man skal føle seg forbannet av».

Religiøse lederes rolle

En av de «velsignelser» som er kommet ut av religiøse lederes forsøk på å bringe konflikten i Det Hellige Land til opphør, og som var en direkte følge av pave Johannes Paul II’s besøk i Israel i år 2000, er, ifølge Rabbi Rosen, etableringen av Rådet for Religiøse Institusjoner i Det Hellige Land, (Les om dette her: www.crihl.org).

Dette rådet har tre hovedmål:

For det første å holde kommunikasjonskanalene mellom de religiøse lederne åpne. For det andre å «fordømme tilskyndelser og angrep på religiøse

steder». Og for det tredje «å yte religiøs støtte til politiske initiativer for å bringe en ende på konflikten, således at to nasjoner og tre religioner kan blomstre i landet».

Gi taletid

Med hensyn til de to første målene, mener Rabbi Rosen at det har vært «noen moderate resultater». Det tredje målet, sier han, synes derimot å være «en fullstendig fiasko». Ikke fordi de religiøse lederne ikke ønsker å bli dratt med – tvert imot, de vil gjerne bli involvert, men de politiske lederne er ikke interessert i det.

Religiøse ledere i regionen, forteller Rosen, utpekes av de politiske myndigheter, så det er en «villfarelse» å tro at de vil utfordre deres ledere eller skape et gjennombrudd i den politiske virkelighet.

Å skape fred

Men han minner om hva den lutherske biskop i Jerusalem nylig sa til  president Trumps utsending til Midtøsten, Jason Greenblatt: 

«Vi vil alene ikke kunne skape fred, men det vil til gjengjeld heller ikke bli fred og samhold uten oss». De religiøse ledernes rolle, tilføyer han, kan være «et meget viktig bidrag til en vellykket fredsprosess som gir taletid til åndelige stemmer som forbinder mennesker med dette land".

En av grunnene til at fredsinitiativet ikke lykkes i fortiden mener Rabbi Rosen, har vært «at man ikke tok den religiøse dimensjon på alvor».

I lys av de nylige spenninger på Tempelberget, konkluderer han med at den internasjonale konferansen kommer på rett tid fordi den fremhever «hvor lettantennelig Jerusalem er, hvordan dette utnyttes som et politisk forhold, og hvordan det er en regelrett villfarelse å tro at vi kan løse denne konflikten uten den religiøse dimensjon».