Halsnøy kloster blir pilegrimsmål

HISTORISK BESØK: fra venstre ordfører Peder Sjo Slettebø, fungerende Bjørgvin-biskop Svein Arne Theodorsen, biskop Bernt Eidsvig, styreleder ved Sunnhordland folkemuseum Signe Ekeland og riksantikvar Jørn Holme.

 

– Dette er et meget beveget øyeblikk. Det er min egen orden som har holdt til her og jeg er dypt takknemlig for den varme velkomsten jeg har fått, sa biskop Bernt Eidsvig da han søndag 6. august besøkte Halsnøy kloster i Sunnhordland. Neste år blir klosterruinene nær baroniet i Rosendal offisielt mål i den nye, norske kystpilegrimsleden.

Biskop Eidsvig og riksantikvar Jørn Holme var søndag 6. og mandag 7. august på besøk i ruinene etter Halsnøy kloster. Initiativet til besøket var tatt av ordføreren i Kvinnherad kommune, Peder Sjo Slettebø (H), som for øvrig selv er katolikk.

Praktanlegg

Bak prosjektet med å løfte frem Halsnøy kloster, engang et hvitkalket praktanlegg i middelalderen, for et større publikum står også Sunnhordland museum.

Biskop Eidsvigs besøk på Halsnøy var historisk. Det var første gang siden reformasjonen at en katolsk biskop, og selv augustinerkorherre, besøkte det tidligere augustineranlegget på Halsnøya.

– De som var her på Halsnøya var korherrer, altså prester som gikk ut i samfunnet. Korherreklostrene var utadrettede og gjestfrie. De hadde skoler, drev landbruk og overnattingssteder, samt lære -og kunnskapsformidling, fortalte biskop Eidsvig.

Erling Skakke

Halsnøy kloster er et middelalderkloster og ble bygd av Erling Skakke i 1164, et par tiår etter at biskopens ordenskloster, Klosterneuburg i Østerrike, ble grunnlagt. Augustinerordenen ble grunnlagt på slutten av 300-tallet av en av våre største kirkefedre, biskop Augustin av Hippo i det nåværende Algerie.

Halsnøy var et av 27 middelalderklostre i Norge og ett av fem tilknyttet Augustinerordenen. Det var et viktig senter både religiøst og kulturelt og var som stor landeier et av de rikeste klostrene i Norge. Klosterruinene ble i 1956 kjøpt av Sunnhordland Folkemuseum.

– Dette besøket er svært celebert for oss. Vi har en 850 år lang tradisjon med å ta imot gjester. I dag er Halsnøy kloster både museum og levende kultursenter. Det er også godkjent som vigslingssted. Jeg er sikker på at dette besøket, og denne dagen, vil forsterke vårt gode samarbeid enda mer og gi oss inspirasjon til å jobbe enda mer, enda bedre og til å tenke nytt, slik at klosteret som kultursenter blomster, sa styreleder ved museet, Signe Ekeland.

Driftige

Klosterruinene på Halsnøya ligger vakkert til ned mot Klosterfjorden og med utsyn mot Stord. Det vakkert beplantede området med store edelløvtrær dekker i dag ruinene, et godt bevart eldhus samt et bolighus fra 1840-årene, bygd på steiner fra det gamle klosteret. I den vakre parken står også Norges eldste ask, 550 år gammelt og området har også middelalderens best bevarte brønn.

Augustinerne på Halsnøy hadde høy utdanning og brakte kunnskap og kultur med seg. De dyrket jorden, drev handel og fikk inntekter som de kjøpte nye landområder for. At kirkens store inntekter fra middelalderen bare kom fra avlat, er i høy grad en sannhet med modifikasjoner.

Formidle

– Det er viktig å huske på at klosterruiner ikke handler om steiner, men om mennesker, om mennesker som har levd her. Sånn sett har anlegget et stort potensiale i å fortelle og formidle viktige og spennende historier for dagens mennesker, sa riksantikvar Jørn Holme.

Riksantikvaren har restaurert Halsnøy-anlegget for 7 millioner kroner de siste årene, og kunne garantere at de vil holde på i mange år fremover også. Han slapp også en gledelig nyhet.

Kystpilegrimsled

– Neste sommer blir det et nasjonalt arrangement hvor kongehuset åpner den nye kystpilegrimsleden fra Stavanger til Nidaros. Langs leden blir det 15-20 utvalgte pilegrimsmål. Halsnøy vil være et av de stedene vi vil løfte frem, sa Holme.

Med båt eller bil

Riksantikvaren poengterte at den nye pilegrimsleden ikke bare vil være for dem med båt, det vil også være anledning til å følge leden og besøke stedene med bil.

– Ferdens utgangspunkt vil være ved en av landets best bevarte middelalderkirker, domkirken i Stavanger og så gå videre mot Utstein kloster. Det å være pilegrim i dag, er å oppleve utvalgte strekninger. Mange pilegrimer tar etapper over flere somre. Kysten fortjener å få løftet frem sin middelalderhistorie med kirker, klostre, ruiner, handelssteder og overnattingssteder, sa riksantikvar Jørn Holme.

Historisk gudstjeneste

Søndag den 6. august ble også historisk på annet vis, da feiret fungerende biskop i Bjørgvin, Svein Arne Theodorsen, og biskop Eidsvig økumenisk gudstjeneste i Eid kirke. Alle de 180 sitteplassene i den vakre, hvitmalte trekirken fra 1824 var opptatte.

– Så mange har det knapt vært i kirken før, unntatt på julaften, sa en fornøyd ordfører Slettebø, før han gikk til spillepulten for å spille på orgelet, som messens vikarierende organist.

Les biskop Eidsvigs preken fra gudstjeneste i Eid kirke.