– Kirken i Colombia er et viktig moralsk korrektiv

 

Pave Frans' reise til Colombia 6.-11. september kommer på et viktig tidspunkt i landets fredsprosess. – Den katolske kirken i Colombia står sterkt, og pavens tydelige budskap vil ha en positiv effekt, sier Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge, til katolsk.no.

 

Tekst: Eirik Steenhoff

 

Skjermbilde 2017-09-05 kl. 10.17.35.pngOnsdag 6. september reiser pave Frans på sin første apostoliske reise til Colombia. Der venter et fem dagers tettpakket program. Underveis vil paven besøke ulike kirkelige ledere og organisasjoner, samtale med ledende politikere og saligkåre to martyrer. I tillegg kommer han til å møte noen av ofrene for den langvarige borgerkrigen i landet. Pavens besøk skjer på et viktig tidspunkt for fredsprosessen mellom den colombianske regjeringen og FARC-geriljaen (se faktaboks). En endelig fredsavtale ble ratifisert av Colombias parlament i november 2016; den førte til endelig avvæpning av den militante organisasjonen i juni i år. Men ifølge Martha Rubiano Skretteberg (bildet), generalsekretær i Caritas Norge og selv colombianer, gjenstår mange utfordringer:

– Fredsavtalen med FARC var nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å sikre freden, sier hun.

– Det er fortsatt flere væpnede aktører i Colombia som ikke har signert fredsavtaler, og narkotikamafiaen står fortsatt sterkt. 50 år med krigføring mot FARC har skapt mye lidelse og hat. Nå er fredsprosessen i implementeringsfasen. Det er positivt, men det går svært sakte på mange områder, slik som reintegreringen av tidligere FARC-soldater i storsamfunnet, og myndighetenes investering på landsbygda. Et urovekkende antall drap på menneskerettighetsforkjempere volder også bekymring. Det kan bidra til en destabilisering av prosessen, frykter Rubiano Skretteberg.

 

Behov for forsoningsprosess

Pave Frans har tidligere tatt til orde for forsoning mellom regjeringen og geriljagruppene. Han har vært en sterk støttespiller for landets president Juan Manuel Santos, som i 2016 vant Nobels fredspris for sin innsats.

– Colombia trenger en nasjonal forsoningsprosess. Den katolske kirken nyter svært stor tillit i befolkningen, og pavens tydelige budskap vil ha en positiv effekt på holdningene i befolkningen, sier Skretteberg.

Den 8. september skal paven saligkåre to colombianske martyrer som ble drept i ulike faser av borgerkrigen, p. Pedro Ramirez Ramos og biskop Jesús Emilio Jaramillo. Ramos ble drept i 1948, Jaramillo i 1989. De har begge en profil som minner om den pave Frans selv har tatt til orde for: radikal tjeneste for de nødlidende i Kirkens periferi.

– De er kjente navn i Colombia og har stor betydning, sier Rubiano Skretteberg, og fortsetter: – Pater Ramirez ble drept da folket i Colombia reiste seg i opprør etter drapet på Jorge Eliecer Gaitán, en politisk leder som forsvarte de fattiges interesser. P. Ramirez var blant de mange tusen prester som har forkynt evangeliet i voldsrammede områder. Han reagerte på den sosiale urettferdigheten mange ble utsatt for.

Rubiano Skretteberg forteller at Jaramillo var biskop for bispedømmet Arauca, der han arbeidet for å hjelpe de fattigste og mest sårbare i lokalsamfunnet. Han var et godt eksempel på en prest som tar stor risiko for å kunne arbeide i de mer fjerntliggende strøk av verden. Noen steder er staten helt fraværende, og kirken den eneste institusjon som tilbyr grunnleggende sosiale tjenester.

– Når disse to nå blir saligkåret, er det en bekreftelse på den offervilje de har vist i fredens tjeneste, men det vil også bli oppfattet som en motivasjon for de tusenvis av mennesker som gjennom kirken engasjerer seg for fredsarbeidet i landet, sier Rubiano Skretteberg.

 

800px-Juan_Manuel_Santos_Llega_a_la_Argentina.jpg 

Colombias president Juan Manuel Santos mottok Nobels fredspris i 2016 for sitt arbeid for fred mellom FARC-geriljaen og landets regjering. (Foto: Wikimedia Commons)

 

Møter et land i rask utvikling

Kardinal Rubén Salazar Gómez, erkebiskop av Bogotá, uttalte nylig til Vatikanradioen, at pave Frans reiser til et helt annet land enn forgjengerne Paul VI og St. Johannes Paul II: De besøkte Colombia henholdsvis i 1968 og 1986. "En sterk sosial bevissthet har vokst frem" i Colombia, sa kardinalen. Landet er dessuten i rask utvikling. Rubiano Skretteberg deler kardinalens optimisme, iallfall et stykke på vei:

– Colombia har gjort et kvantesprang fra hva det var for ti år siden. Sikkerheten er bedret, fattigdommen redusert, sivilsamfunnet blomstrer, turismen blomstrer og økonomien vokser. Samtidig sliter landet med endemisk korrupsjon. Kriminelle aktører er fortsatt aktive, og kokainproduksjonen har økt over 150 prosent de siste fem årene.

Når paven reiser til Colombia onsdag, reiser han til sitt hjemkontinent og til et land med en katolsk majoritetsbefolkning. Omtrent 70 prosent av Colombias befolkning tilhører Den katolske kirke. Ifølge Rubiano Skretteberg står Kirken fremdeles sterkt i det sydamerikanske landet.

– Kirken nyter større tillit enn noen andre offentlige institusjoner. Den oppfattes av mange som en progressiv stemme og et viktig moralsk korrektiv. I alt dialog- og fredsarbeid står kirken sentralt, og den blir oppfattet av alle som en samlende aktør med en unik evne til å mobilisere. Pave Frans har også bidratt til at Kirken står sterkere i hele Latin Amerika i dag, sier Rubiano Skretteberg.

  


FAKTA: Borgerkrigen i Colombia

  • Siden 1964 har colombianske myndigheter vært i væpnet konflikt med ulike venstreradikale geriljagrupper og høyreradikale paramilitære grupper. Borgerkrigen har kostet over 200 000 mennesker livet, og drevet ca. 5 millioner på flukt.
  • President Juan Manuel Santos ble valgt i 2010 og lovet å finne en løsning på konflikten. I 2012 begynte fredsforhandlinger mellom regjeringen og den største geriljaen, FARC (Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia, "De bevæpnede revolusjonære styrker i Colombia"). En fredsavtale ble inngått november 2016. FARC ble avvæpnet og omdannet til et politisk parti i 2017.
  • I oktober 2016 vant president Santos Nobels fredspris for sin innsats i fredsprosessen.
  • Geriljagruppen ELN (Ejército de Liberación Nacional, "Den nasjonale frigjøringshæren") inngikk en midlertidig våpenhvile med myndighetene mandag 4. september 2017, i forkant av pave Frans' apostoliske reise til landet.

 

Les mer om Colombia HER.