Paveseglet i Oslo: – Funnet er uhyre sjeldent

 

På en pressekonferanse i Norsk institutt for kulturminne-forsknings (NIKU) lokaler avslørte prosjektleder Egil Lindhart Bauer identiteten til paven som sendte middelalderbullen:

 

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

– Etter kreativ konserveringsvirksomhet på Kulturhistorisk museum, kan vi nå fortelle at det var Innocent IV som sendte brevet til biskopen i Oslo. Først trodde vi at det var Innocent III, men etter å ha studert bokstavenes seriffer nærmere, kom vi frem til den riktige Innocent. Navnet betyr den uskyldige, men han var nok langt fra uskyldig, mener Lindhart Bauer.

Innocent IV var pave fra 1243–54. Han ble født i Genova som Sinibaldo de Fieschi, valgt til pave i 1243 og døde i Napoli i 1254, 61 år gammel. Det var en anselig alder på den tiden.

 

PAVENS BLYSEGL: Prosjektleder Egil Lindhart Bauer ved Norsk institutt for kulturminneforskning viser frem blyseglet fra Innocent IV. Bak ham sitter latinist Espen Karlsen. På seglet står det "INNOCENTIUS PAPA IIII".

 

Seglet brettes ikke ut

Seglet er ikke blitt brettet ut, og er derfor fremdeles intakt. Det finnes bare to andre pavelige segl i Oslo fra før, og forskerne ved NIKU kjenner bare til ett annet i Norge. Det befinner seg i Trondheim.

– Funnet er uhyre sjeldent. Vi har ikke brettet ut seglet, fordi vi ikke har villet ødelegge den kulturhistoriske handlingen som det representerer: Det er nemlig ikke tilfeldig at seglet er brettet, det ligger en bevisst handling bak:  – Vi antar at brettingen skyldes at brevets innhold er invalidisert. For eksempel kan et tidligere gitt privilegium være trukket tilbake.

Latinist Espen Karlsen forteller at ordet ”bulle” først ble brukt kun om selve seglet, men at ordet deretter antok betydningen ”brevets innhold”. NIKUS’ eksperter foretrekker derfor å bruke betegnelsen segl om funnet.  Seglet er av bly, og det indikerer at brevet hadde en viss betydning. Hadde det ikke hatt det, ville det nemlig vært både billigere og enklere å bruke et vokssegl for å bevise brevets ekthet.

 

 

PLASTELINA: Kreative konservatorer ved Kulturhistorisk museum brukte plastelina for å lage et avtrykk av seglet som de siden kunne bruke for å trykke den pregede teksten med. Plastelinaen ser du som hvite skiver i plastboksen.    

 

TEKSTEN: På seglet står det "INNOCENTIUS PAPA IIII". 

 

Brev til den norske kongen

På seglets bakside (som ikke vises, fordi det er inni ”bretten”) er det bildet av Den hellige Peter og Den hellige apostel Paulus. – Dette er likt på alle pavelige segl fra denne tiden, forklarer Espen Karlsen, og fortsetter: – Vi kan kalle det et emblem eller våpenskjold, og de er altså helt like for pavene mellom 1070 til 1530. Seglet er intrikat utformet, og ble brukt for å bevise at brevet kom fra den sanne pavelige autoritet.

En annen grunn til at seglet ikke er brettet ut, er at forskerne rett og slett fant ut hva de trengte uten å legge hånd på det gamle metallstykket:

– Etter å ha brukt plastelina for å gjøre et negativt avtrykk, stod navnet på paven klart for oss: Innocent IV. Da trengte vi ikke brette det ut, og det er bra, for vi ville risikert å ødelegge seglet. Metallet er gammelt og korrodert, og kunne lett falt fra hverandre, sier prosjektleder Lindhart Bauer.

Innocent IV var pave i en periode med store konflikter, spesielt mellom pavemakten og de sekulære myndigheter. Av hensyn til egen sikkerhet oppholdt han seg derfor ofte og lenge i Lyon, Frankrike. Innocent IV forsøkte blant annet å konvertere mongolene, men det ble med forsøket. Han regjerte samtidig med den betydningsfulle norske kongen Håkon Håkonsson, som styrte riket i perioden 1217 til 1263. Det var Innocent IV som anerkjente Håkon som Norges konge i 1246. Paven sendte sågar en kardinallegat for å krone ham i Bergen over etter. Det finnes mye korrespondanse dem imellom. I et brev til biskopen av Nidaros skriver Innocent IV blant annet at Håkonsson skulle ha patronatsrett i kirker som kongen bygget på egne gårder for egen regning.

Hvilket brev det aktuelle seglet stod på, vet vi dessverre ikke.

 

Les mer på NIKUs hjemmesider HER