Pave Frans oppfordret til toleranse og rettferdighet

 
 
RESPEKT FOR ALLE: Myanmars fremtid må bety respekt for alle etniske grupper og deres identitet, sa pave Frans etter møtet med Aung San Suu Kyi idag, tirsdag 28. november, før han la til og presiserte – Det finnes ingen unntak.  Foto: REUTERS/Max Rossi 
 
 
 
– Myanmars folk har lidd mye, og fortsetter å lide, på grunn av indre konflikt og fiendtlighet som har vart altfor lenge og skapt store splittelser, sa pave Frans etter å ha møtt Aung San Suu Kyi i Myanmars hovedstad Naypyidaw tirsdag.

Paven omtalte ikke rohingya-krisen direkte, og han nevnte ikke den muslimske minoritetsgruppen ved navn. Istendenfor understreket han betydningen av å respektere ulike etniske grupper og deres identitet.

Hadde han brukt ordet «rohingya», ville det trolig provosert mange i den buddhistiske flertallsbefolkningen i Myanmar. Blant dem er det en utbredt oppfatning at rohingyaene er ulovlige innvandrere fra Bangladesh, og de omtales ofte som bengalere. 

Kardinal Charles Bo i Yangon, Myanmars største by, har de siste dagene flere ganger rådet pave Frans til å unngå betegnelsen  "rohingya". Årsaken er at han ikke vil provosere de militære, som fortsatt har stor makt i landet. Kardinal Bo kom med det samme rådet i et intervju på Vatican Radio 25. november, der han sa at paven "bør være svært forsiktig med sitt ordvalg". 

 

Nasjonsbygging

Suu Kyi hevdet på sin side at hun prøver å ivareta rettighetene til alle borgere i Myanmar

– Vi må fortsette byggingen av en nasjon grunnlagt på lover og institusjoner som garanterer alle landets innbyggere rettferdighet, frihet og sikkerhet.

Frans ankom Myanmar mandag, og møtet med Suu Kyi varte i om lag 45 minutter.

Suu Kyi er i realiteten landets regjeringssjef – men med begrenset innflytelse over det myanmarske militæret. Forsvarsledelsen har fortsatt stor makt i landet som tidligere ble styrt av en militærjunta.

 

Etnisk rensing

Myanmarske regjeringsstyrker og væpnede buddhistiske grupper anklages for massive overgrep mot den muslimske rohingya-minoriteten i delstaten Rakhine. FN har beskrevet situasjonen som etnisk rensing.

Over 600.000 rohingyaer har flyktet fra Myanmar til nabolandet Bangladesh siden august. Rohingya-flyktninger forteller om drap, gjengvoldtekter, tortur og nedbrenning av landsbyer. Menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch mener mye tyder på at minoritetsgruppen utsettes for et folkemord.

Aung San Suu Kyi var tidligere opposisjonsleder og demokratiforkjemper, og hun mottok Nobels fredspris i 1991.

 

Les flere saker om pavens besøk

Paven oppfordret til fred og forsoning i Myanmar

Paven møter Aung San Suu Kyi

Diplomatisk balansekunst for paven i Myanmar

Pave Frans oppmuntrer til forsoning og dialog

Se pave Frans' videobudskap før avreisen til Myanmar og Bangladesh

 

Fakta om rohingyaene

  • Muslimsk folkegruppe i buddhist-dominerte Myanmar. Holder til i de vestlige delene av landet, spesielt i delstaten Rakhine, som grenser til Bangladesh.
  • FN anslo før krisen at det var 800.000 rohingyaer i Myanmar, mens andre opererer med tall på opp mot 1,3 millioner. Totalt omfatter gruppen over 2 millioner.
  • Rohingyaenes opprinnelse er omstridt. De mener selv at de nedstammer fra muslimske handelsfolk som slo seg ned i regionen for 1.000 år siden og innfødte som konverterte til islam.
  • Myndighetene i Myanmar mener rohingyaene er ulovlige innvandrere fra Bangladesh.
  • Rohingyaene er ifølge FN en av verdens mest forfulgte minoriteter. De nektes statsborgerskap i Myanmar, utsettes ofte for tvangsarbeid, har ikke rett til å eie land og har begrensede rettigheter også på mange andre områder.
  • Siden august har over 620.000 rohingyaer flyktet fra Myanmar til Bangladesh etter en offensiv fra regjeringsstyrker i delstaten Rakhine. Fra før bodde det om lag 400.000 rohingyaer i flyktningleirer i Bangladesh.
  • FN har slått fast at det foregår etnisk rensing i delstaten Rakhine.