Pave Frans oppmuntrer til forsoning og dialog

BRØDRE OG SØSTRE: Pave Frans har appellert om beskyttelse for rohingyaene ved flere anledninger. Han har kalt dem "bra folk" som "er våre brødre og søstre. De har lidd over mange år. De er blitt torturert, drept, bare fordi de vil ta vare på sine tradisjoner og sin muslimske tro.". Foto: AP / Andrew Medichini

Pave Frans går ut i et diplomatisk minefelt kommende uke når han besøker Myanmar og Bangladesh samtidig som forfølgelsen av rohingyaene fordømmes.

NTB-AFP

Rundt 620.000 rohingyaer, mer enn halvparten av hele folkegruppen, har flyktet fra regionen Rakhine i Myanmar til Bangladesh siden august. Flukten et resultat av utstrakt voldsbruk som både FN og amerikanske myndigheter har beskrevet som etnisk rensing.

Flertallet av flyktningene, en tredjedel av dem barn, har endt opp i provisoriske flyktningleirer i Bangladesh. De har fortalte om drap, ildspåsettelse og voldtekt som ledd i en hærledet operasjon som skal tvinge den muslimske folkegruppen ut av det hovedsakelig buddhistiske Myanmar.

Amnesty sammenlignet denne uken behandlingen av rohingyaene som rasediskriminering på nivå med apartheiden i Sør-Afrika. USAs utenriksminister Rex Tillerson kom på sin side med en klar advarsel da han sa at «ingen provokasjon kan rettferdiggjøre de grusomme overgrepene» som ble begått i Rakhine.

Du kan lese pave Frans' program for reisen HER.
Du kan lese pave Frans' budskap før reisen HER.
Se hans videobudskap HER.

Forsoning og dialog

I en uttalelse fra Vatikanet heter det at paven vil forsøke å oppmuntre til forsoning, dialog og innsats for å lette på konflikten. Det initiativet ble styrket på torsdag da Bangladesh og Myanmar ble enige om å sende tilbake noen av flyktningene om to måneder.

Men mange av flyktningene sier de er motvillige til å vende tilbake til Myanmar, med mindre de får fullt statsborgerskap.

Pave Frans ankommer Myanmar mandag og vil tilbringe tre dager i landet. I en siste endring i hans program planlegger han nå å ha et privat møte med lederen for landets hær, general Min Aung Hlaing.

– Det kommer til å bli veldig interessant diplomatisk, sa Vatikanets talsmann Greg Burke.

Rådet før møtet

Møtet ble organisert på anbefaling av erkebiskop Charles Bo i Yangon, som også rådet paven til ikke å bruke betegnelsen «rohingya».

Vatikanet avviser at dette er et forsøk på å minske pavens bevegelsesrom, men indikerte at han sannsynligvis vil følge erkebiskopens råd for å unngå unødig spenning.

Han skal også møte en liten gruppe rohingya-flyktninger på den andre etappen av sin tur i hovedstaden Dhaka i Bangladesh fredag.

Besøket til Myanmar vil være det første noen pave avlegger landet som tidligere var kjent som Burma.

Pave Johannes Paul II besøkte Bangladesh i 1986 og Paul VI besøkte det som var Øst-Pakistan i 1970, et år før det hovedsakelig muslimske landet fikk sin uavhengighet.

Fakta om rohingyaene

Muslimsk folkegruppe i det buddhist-dominerte Myanmar. Holder til i de vestlige delene av landet, spesielt i delstaten Rakhine, som grenser til Bangladesh.
FN anslo før krisen at det var 800.000 rohingyaer i Myanmar, mens andre opererer med tall på opp mot 1,3 millioner. Totalt omfatter gruppen over 2 millioner.
Rohingyaenes opprinnelse er omstridt. De mener selv at de nedstammer fra muslimske handelsfolk som slo seg ned i regionen for 1.000 år siden og innfødte som konverterte til islam.
Myndighetene i Myanmar mener rohingyaene er ulovlige innvandrere fra Bangladesh.
Rohingyaene er ifølge FN en av verdens mest forfulgte minoriteter. De nektes statsborgerskap i Myanmar, utsettes ofte for tvangsarbeid, har ikke rett til å eie land og har begrensede rettigheter på mange andre områder.
Siden 25. august har over 600.000 rohingyaer flyktet fra Myanmar til Bangladesh etter en offensiv fra regjeringsstyrker i delstaten Rakhine. Fra før bodde det om lag 400.000 rohingyaer i flyktningleirer i Bangladesh.
FN og USA har slått fast at det foregår etnisk rensing i delstaten Rakhine.