Sterke utsagn i retten

RETT PÅ SAK: Det ble temperatur under advokat Erling Lyngtveits utspørring av vitner i retten i dag. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix

 

Tekst: Hans Rossiné 

 

Rettssaken mot OKB og bispedømmets tidligere økonom tok en dramatisk vending onsdag da OKBs forsvarer, Erling Lyngtveit, mente et vitne, en tidligere mannlig OKB-ansatt, forklarte seg usant i retten.

 

Foranledningen var et møte som fant sted den 7. desember 2013 mellom flere OKB-ansatte og biskop Eidsvig. Lyngtveit spurte vitnet om det i forkant av dette møtet hadde vært en e-post-utveksling – det Lyngtveit kalte «konspirativ korrespondanse» - mellom vitnet og hans overordnede i bispedømmet, noe vitnet benektet. Lyngtveit mente vitnet snakket usant og sa, til rettens store overraskelse, at han satt på seks sider med eposter som viste at det hadde vært en slik korrespondanse.

 

Samtykke

Etter en disputt mellom aktor og Lyngtveit om lovligheten av å legge frem en slik e-post-utveksling mellom to ansatte, ga vitnet til slutt sitt samtykke til at e-postene ble lest opp i retten. E-postene inneholdt til dels overraskende opplysninger om interne konstellasjoner i kulissene i OKB forut for 7. desember-møtet med biskopen. 

Dag tre i retten ble innledet med en lang og grundig vitneforklaring av monsignore Torbjørn Olsen. Han ga en oversikt over kanonisk rett og historisk inn- og utmeldingspraksis fra 1843 til 1969, og hvordan man fra 1970 fikk en tillitsbasert tilskuddsordning og om hvordan og hvorfor OKB, Trondheim og Tromsø stift fikk et felles medlemsregister fra 2006.

 

Underregistrering

Msgr. Olsen ga også en redegjørelse for klager over registreringen som var begynt å komme inn i 2010 og hans første varsel mot systemfeilen i registreringspraksisen i november 2012. I januar 2013 advarte msgr. Olsen mot registreringspraksisen i et brev til Norsk Katolsk Bisperåd, men han forklarte at han opplevde at han ikke fikk gjennomslag for sitt budskap.

På spørsmål fra advokat Lyngtveit om han så på registreringspraksisen som bedrageri, svarte msgr. Olsen kontant nei.

«At vi har hatt en betydelig underregistrering er det ikke noen tvil om hos meg. Den katolske kirke har alltid fått for lite penger. Jeg har aldri tenkt på dette som en sak om bedrageri, bedrageri var aldri problemstillingen. Det verste var å krenke en persons integritet,» forklarte msgr. Olsen om registreringspraksisen etter det som er blitt kalt «telefonkatalogmetoden.»

Han sa det lå aktverdige målsetninger til grunn for praksisen. Man har ikke ønsket å sikre seg penger man ikke hadde krav på. Man ville ha et så godt register som mulig. Msgr. Olsen forklarte også at dersom man hadde ønsket en mer innbringende registrering, ville det å ha ringt opp de angjeldende vært en bedre metode for da kunne man også fått registrert andre katolikker i husstanden.

Msgr. Olsen kritiserte også politiets etterforskning i medlemsregistersaken og kalte den «tendensiøs» og lite tillitvekkende.

 

Annenhåndsinformasjon

En tidligere kvinnelig OKB-ansatt vitnet etter msgr. Olsen og fortalte om registreringspraksisen og om hvordan hun var kritisk til at den tidligere økonomen ble satt til å rydde opp etter at kritikken mot praksisen var kommet frem i lyset.

Hun måtte på spørsmål fra advokat Lyngtveit innrømme at hennes kjennskap til saken primært var via annenhåndskunnskap.

 

Katolsk HEF-er

Onsdagens fjerde vitne var kommunikasjonssjef i Human-Etisk forbund (HEF), Agnieszka Bryn. Hun hadde stått frem i Dagbladet i oktober 2014 i en artikkel som gikk ut på at hun var blitt «tvangskristnet» og var blitt katolikk mot sin vilje.

I retten kom det frem at hun var døpt katolikk i Polen, men at hun var vokst opp i en ikke-religiøs familie. Hun kom til Oslo i 1989 og begynte i HEF i 2013. Da hun fødte en sønn på sykehuset i Norge i 1990, hadde hun oppgitt at hun var katolikk. Fødselsskjemaet hadde deretter i tråd med norsk regelverk gått til det trossamfunnet hun hadde oppgitt at hun var medlem av.

 

To vitner

De to siste vitnene onsdag var en legansatt og en geistlig ansatt i OKB som kort gjorde rede for den allerede belyste registreringspraksisen.

På torsdag blir det to vitneavhør, det første med OKBs IT-ansvarlige Mats Tande, og deretter med pater Claes Tande.

Rettsal 207 i Oslo tinghus har 30 plasser og tilhørerbenkene har vært fulle de tre første dagene av rettssaken. Saken dekkes i hovedsak av fire aviser, Vårt Land, Dagsavisen, Klassekampen og Dagen. Journalistene som skriver om rettssaken er stort sett de samme som har dekket medlemsregistersaken på sin måte siden 2014.

 

Les flere saker om rettssaken