16. desember: "San Jorge"

16. desember: "San Jorge"

 

 

Bildet "San Jorge" (Hellige Georg) skjuler seg bak dagens luke i adventskalenderen. Det er  malt av den katalanske maleren Pedro Nisart. Nisart var født omkring 1468. Han utviklet en helt spesiell spansk stilart som var påvirket av inntrykk fra Frankrike og Flandern. Stilen ble kalt hispanoflamenco. Grunnen var at mange av hans kunstverk var inspirert av maleriene til den Flamske billedkunstneren Jan van Eyck. Det mest kjente kunstverket er "Hellige Georg" som i dag henger i bispedømmets museum i Palma de Mallorca, Spania. Det viser hellige Georg ikledd sin rustning, og til hest, da han dreper dragen. Byen i bakgrunn skildrer en flamsk by med høye murer. Den er ment å ligge der Palma ligger i dag.  

 

Les mer om Georg den hellige.  

 

 

15. desember: ”Nattverden” II

Tintoretto (1518–94) har en ganske annen tilnærming til nattverdsmotivet enn sin forgjenger da Vinci (Se luken for 14. desember). Den venetianske maleren gjør bruk av den såkalte mannerismens outrerte perspektiver i sitt maleri fra 1594. Han fremstiller den ikke forfra, men skrått fra siden. Hensikten var ikke minst at den skulle fremstå som en forlengelse av alterpartiet i San Giorgio-basilikaen i Venezia, for å knytte sammen nattverden her og nå med Jesu nattverd (både den gangen og i himmelen). Mange skikkelser befolker maleriet, ikke bare Jesus og hans tolv disipler, antagelig for å gi tilskueren en følelse av delaktighet i denne avgjørende begivenheten i historien og i troens liv.

 

14. desember: ”Nattverden” I

Da Vincis ”Nattverden” (1498) er et av verdens mest berømte malerier, og den mest kjente fremstilling av den siste nattverd. Det store bildet (4,6 x 8,8 meter) henger i Santa Maria delle Grazie-kirken i Milano, selv om det meste av den originale malingen har blitt ødelagt i århundrenes løp. Leonardo Da Vinci (1452–1519) fremstiller øyeblikket etter at Jesus har sagt at han skal bli forrådt (Joh. 13,21–30). Alle figurene reagerer på dette budskapet. Judas Iskariot sitter til venstre for Jesus i blå kappe, og holder en liten pose, et tegn på de tredve sølvpengene han mottok for å forråde sin Mester (jf. Matt. 26,15).

 

13. desember: Sort senker natten seg

Idag synger barn over hele Norge:

Inn i vårt mørke hus

Stiger med tente lys,

Santa Lucia, Santa Lucia”

Hvem er det egentlig de synger om? På katolsk.no sine helgensider kan vi lese:  ”Den hellige Lucia ble født rundt 286 (283?) i Siracusa (Syrakus) på Sicilia i Italia. Hun er en historisk skikkelse som uten tvil led martyrdøden i Siracusa, sannsynligvis rundt 304 i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305).” Du kan lese mer HER. Maleriet i dagens luke henger i kirken Santi Geremia e Lucia, Venezia. Det er malt av kunstneren Palma il Giovane (1548 – 1628). Palma ble byens dominerende maler etter Tintorettos i 1594. Det er ingen tilfeldighet at dette Lucia-bildet pryder interiøret nettopp i San Geremia-kirken, her ligger nemlig hennes etterlevninger.  Hennes fest markeres 13. desember som en lysfest i årets mørkeste måned, særlig i Italia og Sverige, men også i resten av Skandinavia og andre steder i Europa.

 

 

12. desember: "Bebudelsen"

Maleriet "Bebudelsen" er dagens adventsgave. Det er malt av den kjente kunstneren Tiziano Vecelli, også kjent som Titan på engelsk. Han var en italiensk  høyrenessansemaler, født omkring 1488, og ble regnet som Venezias ledende maler i det 16. århundre. Maleriet viser erkeengelen  Gabriel  komme til  jomfru Maria. Han bebudet at hun skulle bli med barn, unnfanget ved  Den hellige ånd, slik som  beskrevet av evangelisten Lukas i kapittel 1. vers 26–56.  

 

"Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. 

Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus." 

(Luk 1,30-31) 

 

Maleriet var ett av tre malerier som ble bestilt av familien D'Anna. De skulle henges i familiens kapeller i kirken San Salvador i Venezia. Dette maleriet, og ett til, pryder fremdeles kirkeinteriøret.  

 

Les mer om Herrens bebudelse HER 

 

11. desember: ”St. Matteus' kallelse”

Michelangelo Merisi da Caravaggios (1571–1610) maleri ”St. Matteus' kallelse” (1600) ble malt til Contarelli-kapellet i den franske kirken i Roma, San Luigi de' Francesi. Den franske kardinal Contarellis (Cointerels) fornavn var Mathieu. Hans bibelske navnebror ble lenge identifisert både som evangelisten og disippelen Matteus. Han var en skatteoppkrever som ble kalt av Jesus til å bli hans disippel (jf. Matt. 9,9). På bildet peker han overrasket på seg selv. Caravaggios dramatiske stil, med sin utstrakte bruk av chiaroscuro (spill mellom lys og mørke), markerer overgangen fra senrenessansen til barokken. 

 

10. desember: ”Madonna på tronen”

Dagens adventsgave er malt av Giotto (1270 – 1337). Han markerer overgangen mellom gotikken og renessansen. ”Madonna” (ca. 1310) var opprinnelig malt for Ognissanti-kirken i Giottos hjemby Firenze, men befinner seg idag i kunstmuseet Uffizi. Fremstillingen ligner ved første øyenkast et bysantinsk ikon, men her er figurene langt mer livaktige enn i tradisjonell ikonografi. Særlig ansiktene til Maria og Jesusbarnet er gitt et naturalistisk preg. Derfor skrev Boccaccio senere om Giotto i ”Decameronen”: "Det var ingenting i naturen som han ikke kunne gjengi med sin pensel.".

 

9. desember: Under til folket

ÅRETS KRYBBE: Slik ser krybben på Petersplassen ut i år. Den ble laget av klosteret Montevergine. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

Bak dagens luke i vår adventskalender åpner det seg en tradisjon, som både kommer til uttrykk som håndverk og kunst: Julekrybben, ett av de vakreste uttrykkene for vår kristen-katolske julefeiring.  Denne krybben finner du foran juletreet på Piazza San Pietro. Pave Johannes Paul II innviet denne Vatikan-tradisjonen så sent som i 1982. Men når begynte det? Ifølge tradisjonen, var det den hellige Frans av Assisi som i 1223 bygde den første julekrybben i landsbyen Greccio. Han ønsket å gjøre juleevangeliet – fortellingen om alle underes under – mer levende og nærværende for vanlige folk. Krybben gjorde nok et spesielt inntrykk, for de benyttet levende dyr.

Du kan lese mer om julekrybbetradisjonen HER.

 

8. desember: Jomfru Marias uplettede unnfangelse

Bak dagens luke finner vi et maleriet med tittel "Den ubesmittede unnfangelse av salige Jomfru Maria". Det er malt av Bartolomé Esteban Murillo. Maleriet har en helt spesiell betydning for dagen i dag, siden det er høytiden for Jomfru Marias uplettede unnfangelse.

"Gud bevarte Maria fri fra arvesyndens plett helt fra hennes unnfangelse i mors liv. Dette kalles hennes Uplettede unnfangelse."

Spanske Bartolomé Esteban Murillo ble født 31. desember 1617. Han opplevde stor suksess som kunstner, og er mest kjent for sine religiøse motiver. Han malte «Den ubesmittede unnfangelse av den ærverdige» en gang mellom 1660 og 1678. Bakgrunnen var hans sterke tro på den ubesmittede unnfangelse. Murillo var nært knyttet til fransiskanerne. Hans Maria, som vi ser på bildet, er fremstilt i henhold til visjonene til den portugisiske helgenen Hellige Beatrix da Silva Meneses.

Maleriet "Den ubesmittede unnfangelse av den ærverdige" henger i dag i kunstmuseet i Ponce, Puerto Rico. 

 

7. desember: "Ånden ble gitt på Pinsedagen"

Bak dagens luke finner vi den ganske så nye altertavlen i Den hellige Ånds kirke i Mosjøen.

"Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.

Da ble de alle fylt av Den hellige ånd."

(Apostlenes gjerninger 2, 1–5)

Dette kapitlet i Apostlenes gjerninger inspirerte maleren Andrzej Kacprzak til å male den nye altertavlen i Den hellige ånds kirke, Mosjøen, Nordland. Maleriet viser Jomfru Maria og de tolv apostlene som mottar Den hellige ånd som ildtunger. Altertavlen ble malt i månedene før pinsen 2016, og det er kalt "Den Hellige Ånds komme." Hvorfor ble det akkurat dette bilde? – Når kirken ble kjøpt var det et vindu bak alteret, et hull som ønsket vi ønsket å dekke. Jeg kjente Andrzej Kacprzak, og hans kunst fra tidligere. Han tok på seg jobben med å male altertavlen og ga det til oss som en gave. Motivet passer jo også fint med navnet på kirken. Sier sogneprest p. Andreas Kosciukiewicz som på den tiden var sogneprest i Mosjøen. Han er nåværende sogneprest i Bodø. 

Andrzej Kacprzak er født 1961 i Białobrzegi, Polen. Han er lærer i kunsthistoriske fag ved Kunstskolen i Koło. I tillegg til å være lærer, lager han bokillustrasjoner og maler, spesielt portretter. Siden 2006, har han ofte bidratt til utendørsverk både i Polen og utlandet.

 

6. desember: Den hellige Nikolas av Myra

Bak dagens luke finner vi hellige Nikolas av Myra. ”Engler daler ned i skjul”, men skjer det i Norge, er engleskarene ikke alene: Hver krik og krok av landet er også fylt opp av nisser. Noen er fjøsnisser som passer husdyrene våre, og dem skal vi ikke skrive om nå, vi skal ta for oss ham som kommer med gavene: I populærkulturen kjenner vi ham som Nissen og han bor på Nordpolen, hans inspirasjon og mentor er dog Den hellige Nikolas – fra Myra i den tidligere Lykia-provinsen, Tyrkia. Byen var en viktig havneby og hadde sin storhetstid 2-300 år e.Kr. Her hadde biskop Nikolas sitt sete. Hans mange fromme gjerninger regnes som begynnelsen på vår egen julegavetradisjon. Du kan lese mer om ham HER. Maleriet av Den hellige Nikolas er skapt av den realistiske maleren Ilya Repin (144 – 1930). Han regnes som én av Russlands mest fremtredende kunstnere på 1900-tallet. Verkets tittel er ”Den hellige St. Nikolas redder tre uskyldige fra døden” (1888). Maleriet illustrerer både én av de mange fortellingene om Nikolas’ gode virke, men var også en kommentar i den aktuelle russiske debatt om dødsstraff på slutten av 1800-tallet. Maleriet henger nå i Det russiske museet, St. Petersburg.

 

 

5. desember: La divina pastora

Bak dagens luke finner vi en detaljrik skulptur, kalt "Den guddommelige hyrdinnen", eller "La divina pastora" som originalt.

I det nye testamentet er Jesus hyrden som tar vare på sine lojale sauer. "Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene." (Joh 10,11). Mestre de les Verges Rosses (Mesteren av de blonde jomfruer) var en dyktig skulptør som fremstilte Jesus som nettopp den guddommelige hyrden. Han begynte etterhvert å lage lignende skulpturer av Maria som Den guddommelige hyrdinnen. Grunnen til dette var at han var påvirket av en 1700-tallsbevegelse, hvor poeter og andre intellektuelle skrev poesi som idoliserte den kvinnelige hyrdinnen. Spesielt fremtredende var poeten Luis de Gongora. Påvirket av poesien, fremstilte skulptøren Den guddommelige hyrdinnen kledd i klær som etterlignet datidens aristokrati. Hun var også ofte malt med blondt hår, fordi det var mote i de høyere klasser. På grunn av dette fikk skulptøren tilnavnet Mesteren av de blonde jomfruer av biskop Gabriel Llompart. Han var biskop for Mallorca, Tenerife, samt Girona fra 1918.

 

 

4. desember: "Vinternatt i Rondane"

 

Bak dagens luke skjuler seg ett av Norges mest kjente malerier. Harald Sohlbergs (1869–1935) ”Vinternatt i Rondane" ble i 1995 sågar kåret til Norges nasjonalmaleri av NRKs lyttere. Sohlberg var ikke katolikk, men en gikk ofte i religiøse spekulasjoner. Bildet er ikke malt med en spesifikt kristen inspirasjon, så man kan saktens spørre: Hvorfor velge det likevel? Fordi kunst kan tolkes subjektivt – og dette bildet åpner for en sakral opplevelse: Det er to ikoniske elementer i bildet: stjernen og korset. Det ene en allegori for evigheten og korset representerer menneskets forsoning med at døden er en avslutning på det jordiske livet, men samtidig en port til det guddommelige. Fjellene og himmelen langt der borte minner oss på hvor stort universet er og hvor små vi er. Det påkaller en ydmykhet overfor Gud og skaperverket. Det hele er farvet i himmelblått – evigheten og sannhetens kulør. Og det snekledte landskapet kan være Rondane idag, like før jul.

 

 

3. desember: Jesu hellige hjerte 

 

Bak dagens luke skuer du utover den høyeste fjelltoppen i Barcelona, kalt Tibidabo. Her finner du den katolske kirken Sagrat Cor, som betyr hellige hjerte. Kirken er delt i to: Den nederste delen, en krypt bygget i romersk stil, toppes av en kirke i nygotisk stil. Konstruksjonen av kirken, som er dedikert til Jesu hellige hjerte, begynte i 1902 og varte frem til 1961.  

På kryptens fasade kan du se en større bue. Opprinnelig var den dekorert med en mosaikk av den hellige treenighet av Daniel Zuloaga. Den ble ødelagt i 1936, men pusset opp i 1955 av Bru Workshop i Barcelona. Buen skildrer nå en allegori av hengivenheten til Spania, representert av Spanias skytshelgener og hellige. I sentrum kan vi se det Hellige Hjerte, med Jesus som strekker armene ut, liksom en bro mellom himmelen og jorden. 

 

Les mer om Jesu hjerte HER

 

 

2. desember: Heavenly Bodies

Foto: The Metropolitan Museum of Art, H. O. Havemeyer Collection, Bequest of Mrs. H. O. Havemeyer, 1929 (29.100.5) / © Metropolitan Museum of Art; The Metropolitan Museum of Art, Gift of Mrs. Bryon C. Foy, 1957 (C.I.57.29.8) / Image courtesy of The Metropolitan Museum of Art, Digital Composite Scan by Katerina Jebb

 

Bak dagens luke skjuler det seg både en kunstskatt, en fortolkning av denne – og en invitasjon. På bildets venstre side drar du kanskje kjensel på El Grecos (1541 – 1614) portrett av kardinal Fernando Niño de Guevara (1541–1609). El Greco, ”Grekeren”, var en spansk maler født på Kreta. Ifølge Store Norske Leksikon, var han ”en særegen kunstner i spenningsfeltet mellom renessanse, manierisme og barokk.” Til høyre ser du en selskapskjole tegnet av Cristóbal Balenciaga (1895 – 1972) for Motehuset Balenciagas høst/vinter-kolleksjon 1954 – 55. Kunstverket inspirerte håndverket, og nettopp dette er tema for utstillingen “Heavenly Bodies: Fashion and the Catholic Imagination”, som vises på The Metropolitan Museum of Art i New York i perioden 10. mai til 8. oktober 2018, altså kommende vår/sommer. Du kan lese mer om utstillingen HER

 

 

1. desember: ”Bebudelsen”

 

Den kanskje mest berømte fremstilling av Marias bebudelse (Luk. 1,26–38) finner vi i den gamle dominikanerkirken San Marco i Firenze, malt av en av brødrene, Fra Angelico (1395–1455). I dagens kalenderkunst ser vi Engelen Gabriel og Maria opptrer i typiske renessansekulisser. Men det er intet inventar i huset – hele vårt fokus går til de to. Fresken preges av stillhet og ettertanke, som etter en dramatisk begivenhet. Kanskje har engelen alt avgitt sitt guddommelige budskap? Maria later heller ikke til å være redd, som hun er i andre utgaver av dette motivet, som ble enormt populært utover renessansen. Fresken ble malt omkring 1446.

Les mer om bebudelsen HER eller se video om Fra Angelico HER