En mengde nye salige i oktober og november 2017

Månedene oktober og november i år har gitt uvanlig mange nye salige, hele 174 personer. De som trekker opp antallet, er tre nye grupper salige som mistet livet under Den spanske borgerkrigen (1936-39). Den 21. oktober ble 109 claretinere (109 martyrer CMF fra Barcelona, Lleida og Valencia) saligkåret i den fortsatt uferdige basilikaen La Sagrada Familia i Barcelona, den første saligkåringen der siden basilikaen ble vigslet av pave Benedikt XVI (2005-13).

Kongregasjonen claretinerne eller offisielt «Misjonærer, Sønner av Marias uplettede hjerte» (Congregatio Missionariorum Filiorum Immaculati Cordis Beatae Mariae Virginis [Cordis Mariae Filii] – CMF) ble grunnlagt i 1849 av den hellige Antonius Maria Claret (1807-70) og er den kongregasjonen som hadde flest martyrer under borgerkrigen. I kanonisk språkbruk finnes det ikke noen «martyrer fra borgerkriger». Kristne martyrer er de som ble drept på grunn av sin troskap til sin religiøse tro, og offisielt kalles de spanske martyrene Mártires del siglo XX en España («Martyrer fra det tyvende århundre i Spania»).

Faktisk begynte den religiøse forfølgelsen i Spania kort etter proklameringen av Den andre republikk i 1931, da et stort antall kirkebygninger ble angrepet og satt i brann, inkludert De la Salle-brødrenes viktigste skole, Las Maravillas i Madrid. I tillegg ble noen av de helligkårede ofrene drept i Turón i Asturias i 1934. Deretter fulgte borgerkrigen fra 1936 til 1939, da drapene fortsatte i enda større grad, men den anti-religiøse forfølgelsen varte altså lenger enn de tre årene med borgerkrig.

Den 11. november ble tomartyrgrupper saligkåret samtidig i Madrid, den salige Vincent Queralt Lloret og tyve ledsagere og den salige Josef Maria Fernández Sánchez og 38 ledsagere, til sammen seksti martyrer fra det som kalles «Den vincentianske familie». Den 20. august 1617 grunnla den hellige Vincent av Paul (1581-1660) i Châtillon «De fattiges tjenerinner» (Confrérie de la Charité), en organisasjon av legsøstre som skulle drive en strengt organisert fattigforsorg. Dette regnes som starten på Den vincentianske familie. Saligkåringene falt derfor sammen med 400-årsjubileet for den vincentianske nådegave (1617-2017).

Martyrgruppene består av prester, legbrødre og noviser fra misjonskongregasjonen (Congregatio Missionis – CM), ordenssøstre fra kongregasjonen «Barmhjertige døtre av St Vincent de Paul» (Filles de la Charité de Saint-Vincent de Paul – FdC) (sp: Hijas de la Caridad de San Vicente de Paúl – HdlC) og legmenn fra foreningen «Sønner av Maria av den mirakuløse medalje» (La Asociación de Hijos de María de la Medalla Milagrosa), som sto vincentianerne nær, og fem sekularprester fra bispedømmet Cartagena som veiledet denne foreningen.

I tillegg til disse store gruppene er også fem enkeltpersoner saligkåret i denne perioden. Den 7. oktober ble Josef Antonius Migliavacca OFMCap (1849-1909) saligkåret i Milano. Den 28. oktober ble den italienskfødte Johannes Schiavo CSI (1903-67) saligkåret i Caxias del Sur i Brasil. Den 4. november ble martyren Rani Maria Vattalil FCC (1954-95) saligkåret i Indore i India, og den 18. november ble Bernhard Frans Casey OFMCap (1870-1957) saligkåret i Detroit i USA. Årets siste saligkåring skjedde den 25. november i Córdoba i Argentina, da Josefa Saturnina Rodríguez ECJ (1823-1896) ble saligkåret.

Pave Frans har så langt saligkåret 1123 personer på mindre enn fem år. Til sammenligning foretok pave Benedikt XVI 869 saligkåringer i løpet av sitt pontifikat på åtte år, mens den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005), som av kritikere ble kalt en «helgenfabrikk», saligkåret 1345 personer i sitt over 26 år lange pontifikat. En ny saligkåringssesong starter i januar 2018, og først ut er Teresius Olivelli (1916-45), som saligkåres den 13. januar 2018 i Vigevano i provinsen Pavia i regionen Lombardia i Nord-Italia. Han var en ung italiensk motstandsmann som døde som martyr i en tysk konsentrasjonsleir. «I begynnelsen av 2018» vil også den tyske ordensgrunnleggeren Klara Fey (1815-1894) bli saligkåret i Aachen, og til sommeren blir den ungarske martyren Johannes Brenner (ung: János) (1931-57), sekularprest og cisterciensernovise, også saligkåret.

Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)