Første søndag i advent: Å løpe Kristus i møte

 

ADVENTSTEKSTEN I: Denne serien gir en kort forklaring av kirkebønnen fra hver søndagsmesse i adventstiden. Kirkebønnene er ofte svært gamle tekster fra Kirkens tradisjon. De er i seg selv små stykker teologisk poesi, med nær forbindelse til lesningene og andre tekster i messen.

 

 

 

BRUK TIDEN VEL: Adventstiden handler om mer enn å vente på Kristus som kommer. Den handler like mye om at du selv skal komme ham i møte – godt forberedt. Foto: iStock

 

 

Adventstiden handler om å vente på Kristi komme. Men dagens kirkebønn minner oss om at det ikke er snakk om en stillesittende venting. Det handler om å løpe brudgommen i møte.

 

Tekst: Eirik A. Steenhoff

 

Kirkebønn 1. søndag i advent:

 

"Vi ber deg, allmektige Gud, hjelp oss, dine troende, å forberede oss på Kristi komme ved et liv i godhet og rettferd,

så vi på den ytterste dag får stå ved hans høyre side og ta i arv det rike du har gjort rede for oss."

 

Ordet advent kommer fra det latinske advenire, å komme. Men det er ikke bare barnet i krybben vi venter på. Vi venter på Kristi gjenkomst, så vi på "den ytterste dag" kan håpe på å "ta i arv det rike [Gud] har gjort rede for oss." Jesus Kristus kommer til oss både gjennom inkarnasjonen og ved sin gjenkomst.

Det er heller ikke slik at vi bare skal sitte passivt og vente på at Kristus dukker opp. Et viktig latinsk ord blir borte i oversettelsen av denne bønnen, nemlig occurrentes, som betyr å "løpe i møte". Den ordrette oversettelsen er derfor: "Gi dine troende viljestyrke til å løpe i møte den Kristus som kommer."

Assosiasjonene går til lignelsen om de ti brudepikene i Matteus 25,1–13. De ventet på brudgommen. "Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke," leser vi (v. 2). De uforstandige har ikke tatt med nok olje. Det går som det må gå; idet brudgommen kommer, er de uforstandige i ferd med å gå tom for olje, og må gå og kjøpe mer. De kloke har nok, og rekker både å møte brudgommen og å komme inn på festen. Når de uforstandige kommer tilbake, er døren stengt (v. 10). Brudgommen vil ikke vite av dem. "Så våk da," sier Jesus, "for dere kjenner ikke dagen eller timen" (v. 13).

Kristus er brudgommen, vi er brudepikene, og vi er invitert til fest. Og våre oljelamper må være fylt med "godhet og rettferd," ordrett oversatt: "rettferdige gjerninger." Dette må vi gjøre for å kunne ta plass "ved hans høyre side," og få være med på den evige bryllupsfesten i himmelen.

Første søndags kirkebønn klinger således sammen med dagens evangelietekst, lignelsen om husbonden (Mark. 13,33–37): "Så våk da; for dere vet ikke når husbonden kommer – om aftenen eller ved midnatt, ved hanegal eller om morgenen" (v. 35).

Kirkebønnene i advent presenterer et metaforlandskap der det "å komme" står sentralt. Adventstiden handler om å vente på Kristus som kommer. Men den handler like mye om at du som kommer ham i møte, er godt forberedt. Derfor er adventstiden også en forberedelsestid. Tradisjonelt er advent en faste- og botstid, med den store fastetidens liturgiske farve, fiolett. Kirken oppmuntrer oss særlig til å oppsøke skriftemålet i advent, for på denne måten å forberede oss til – løpe i møte – Han som kommer.

 

Les de andre artiklene i serien:

Første søndag i advent: Å løpe Kristus i møte

Annen søndag i advent:  Hindrene på veien

Tredje søndag i advent: Den glade forventningen