Pontifikal dåp markerte viktige begivenheter i Kirken

 

St.Olav7.jpg

NY DÅPSLITURGI: Det var invitert til pontifikal dåp i St. Olav domkirkemenighet, Oslo. lørdag 2. desember.  Foto: Kristin Svorte

 

I forbindelse med at den nyutgitte barnedåpsliturgi og ”Bibel 2011” offisielt tas i bruk i Oslo katolske bispedømme, ble det holdt pontifikal dåp i St. Olav domkirke.

 

At vår liturgi endres, selv bare deler av den, er en stor begivenhet.5a37fb73-f060-44c5-b83c-7f16e0452e02.jpg

Hvorfor, spør vi msgr. Torbjørn Olsen (bildet). 

– Liturgien er selve hjerteslaget i alt katolsk kirkeliv. Uten å kjenne liturgien er det umulig å forstå katolsk tro og kirke.

Bibeltekstene er blant de mest sentrale tekster i katolsk liturgi. Derfor er det viktig hvordan disse oversettes.

– Den katolske kirke i Norge har etter omfattende og inngående vurderinger kommet frem til at Det norske bibelselskaps bibeloversettelse "Bibel 2011" er den best egnede bibeloversettelse for Kirken, spesielt i liturgisk sammenheng, forutsatt at man får gjøre noe mindre justeringer i denne. Dette har Bibelselskapet godkjent, og offisielt tas den nye bibeloversettelse i bruk 2. desember 2017, sier msgr. Olsen.

 

Høytidelig markering

Ny bibeloversettelse og endringer i liturgien er ikke en hverdagslighet. Det er heller ikke ferdigstillelsen av nytt norsk dåpsritual. Det markertes med høytidelig dåpsgudstjeneste i St. Olav domkirke, der biskop Bernt Eidsvig døpte flere barn.

– Nå foreligger også en helt ny, komplett og offisiell oversettelse av "Ritual for dåp av barn" til norsk. Selv om det originale latinske ritual kom fra Vatikanet så langt tilbake som i 1969/73, har vi først nå fått frem en offisiell oversettelse til norsk. Denne tas i bruk 2. desember 2017, sier msgr. Olsen.

Oversettelsen er et resultat av Den katolske kirkes norske liturgikommisjons arbeid siden 2010, samt av høringer utenfor kommisjonen og omfattende konsulentarbeid. De norske liturgiske tekster var ferdig "overprøvd" av Vatikanet 18. mars 2017.

 

Strenge krav

Tidligere har Den katolske kirke i Norge brukt Erik Gunnes’ oversettelse av Det nye testamente, en egen oversettelse av Salmenes bok samt andre tidligere oversettelser av resten av Bibelen. Nå tas ”Bibel 2011” i bruk.

Vatikanet stiller strenge krav til oversettelsene som tas i bruk av Kirken.

– Hva innebærer det i praksis?

– Oversettelsen skal være så tekstnær som mulig, og minst mulig «tolkende» eller omskrivende for å gjøre tekstene mer forståelig. I tillegg kreves et enkelt språk, forklarer msgr. Olsen.

Språkformen bør dessuten være moderat-konservativ, fordi det ikke er liturgiens oppgave å gå i forkant i språklig utvikling, og fordi man heller ikke skal ta i bruk nye former som foreløpig ikke har fått bekreftet sin standhaftighet.

– Konkrete bilder, der Gud f.eks. omtales med begrep som "ansikt", "arm" osv.,  skal bevares. Det er også ønskelig med en økumenisk bibeloversettelse, og mange tekster bør være sangbare. Med visse justeringer tilfredsstiller "Bibel 2011" alle disse krav, forteller msgr. Olsen.

 

Mye arbeid gjenstår

Selv om denne bibeloversettelse nå tas i bruk, vil det nok ta en god del tid før den er innarbeidet i alle liturgiske bøker. I tillegg venter man på at Bibelselskapet får fullført arbeidet med å oversette Det gamle testamentets deuterokanoniske skrifter (Tobit, Sirak, Første Makkabeerbok osv.).

– Det hører også med til totalbildet at Den katolske kirke har deltatt med sine folk i selve oversettelsesarbeidet som Bibelskapet har stått for, sier msgr. Olsen.

Det annet vatikankonsil (1962-65) gav impuls til omfattende endringer på det liturgiske område. Dels ønsket man forenklinger, spesielt ved at relativt "sene" elementer ble fjernet. I tillegg ville man gjøre liturgien mer relevant og realistisk, med aktiv deltagelse av alle de troende.

– Kan du si noe om hvilken betydning dette fikk?

– For dåpsritualet fikk dette som konsekvens at mens en rekke eksorsismer forsvant, kom mange bibeltekster inn. Foreldrenes og faddernes rolle ble fremhevet og man sluttet å stille spørsmål direkte til små barn som skulle døpes. Nå rettes det istedenfor til foreldrene. Den etterfølgende katekeses betydning for fruktbar dåp ble dessuten gjort tydeligere, sier msgr. Olsen.

 

Flere endringer på beddingen

Det komplette ritual som nå kommer ut på norsk, er også laget med tanke på ulike spesialsituasjoner, som dåp i messen, dåp under påskevigilien, nøddåp (dåp av barn i dødsfare), fremstilling i menigheten av nøddøpte barn osv.

– Fullføringen av dette arbeid markeres ved en høytidelig dåpsgudstjeneste i St. Olav domkirke. Samtidig er liturgikommisjonen i full gang med ritualet for ektevigsel. Videre kommer gravferdsritualet, nytt lektionarium (tekstbøker) og ny utgave av messeboken, sier msgr. Olsen, som også er liturgikommisjonens viseformann.

Msgr. Olsen har også skrevet artikkelen "Kampen om ordene" i siste utgave av Segl. Den anbefales for videre fordypning.