Liturgi: Forandring gir mindre deltagelse

 

FORSKING PÅ MESSER: Når prester og musikkansvarlige forandrer liturgien for å gjøre den mer tilgjengelig, så får det nøyaktig motsatt effekt, viser en ny amerikansk undersøkelse. På bildet ser du pave Benedict XVI feire messe i kirken St.Felicita, Roma, 25. mars 2007.  Foto: REUTERS / Alessandro Bianchi / Scanpix

 

To amerikanske forskere har undersøkt hvilke deler av messen katolikker opplever som de mest engasjerende. Funnene gjør at forskerne anbefaler endringer i presteutdannelsen.  

 

Blir messen vennligere og mer engasjerende når presten innledningsvis spør menigheten om hvordan uken deres har vært? Hvorfor engasjerer «Fader vår» oss? Foretrekker folk å synge nykomponerte sanger og hymner, eller har de det best med sanger de kjenner og har sunget tidligere?

Disse og flere lignende spørsmål er undersøkt av de to amerikanske forskere John Ligas og professor Michael McCallion ved Det katolske presteseminaret i Detroit, Michigan. Nå er resultatene presentert i rapporten «Det helliges sosiologi i postmoderniteten – ritualer i søndagsmessen», skriver britiske Catholic Herald.

 

Hva engasjerer?

Studiens hovedmål var å finne ut hvilke deler av messen katolikker opplever som de mest engasjerende, og hvilke deler som inviterer til mindre engasjement. Forskernes metode var å være til stede og observere 35 søndagsmesser i 10 menigheter i og rundt den amerikanske byen Detroit.

De gjorde diskrete notater under messene og observerte hvem som deltok aktivt blant annet i «Fader vår», de ulike hymnene, Gloria og responsoriesalmen.

 

Kjent er kjært for menigheten

Utgangspunktet var at den katolske liturgien i seg selv er en kollektiv handling. I dette perspektivet ønsket forskerne å se på hva som styrker den kollektive handlingen og hva som eventuelt svekker den. De  valgte deltagernes perspektiv og satte hovedfokus på deltagelse i det som synges i fellesskap under messen.

– Under de messene vi observerte, deltok alle i Herrens bønn. Motsatt var det under responsoriesalmen, mellom første og andre lesning fra Bibelen, hvor svært få sang med, sier John Ligas, én av forskerne bak undersøkelsen. Katolikker er mer tilbøyelige til å delta aktivt og verbalt i de delene av messen som er mer ritualiserte, det vil si kjente og alltid de samme, slik som for eksempel «Fader vår».

 

Deltar i faste ritualer 

Svaret på den allmenne forbønnen, for eksempel «Herre, hør vår bønn», hadde høyest deltagerfrekvens, mens de mer foranderlige delene av messen, slik som hymner og salmer, tenderte til å vise en noe lavere deltagelse. Det gjaldt også den faste fredshilsenen

Studiens konklusjon er at de faste ritualene står sterkest. Om man ikke synger de samme melodiene og salmene, deltar folk mindre aktivt.

 

Forandring fryder ikke  

Det er merkbart større deltagelse og samlet respons i alle messens faste deler. Forskerne sier at de på forhånd hadde en forutanelse om at «Fader vår» skulle innta førsteplassen når menigheten deltar mest aktivt. Men de var overrasket over at responsoriesalmen fikk så lav score.

Analysen viser fremfor alt at når prester og musikkansvarlige forandrer liturgien for å gjøre den mer tilgjengelig, så får det nøyaktig motsatt effekt. Ifølge forskerne, er slike forandringer og variasjoner i grunnen en innføring av individuelle elementer i noe som er en felles form for tilbedelse.

 

Anbefaler bedre utdannelse

Begge forskerne tror en tydeligere og bedre utdannelse av prester og kirkemusikere, med vekt på faste ritualer, er en vei å gå for å styrke messens fellesskapskarakter.

Forskerne vil nå gå videre og studere andre forsamlinger og andre typer messer med fokus på menighetenes deltagende respons, som for eksempel blant minoritetsgrupper og i den såkalte tridentinske messen (Missa Tridentina).

 

Oversatt fra Catholic Herald