Fornyet begeistring for Kirken under pave Frans

 

 

En kartlegging av katolikker i USA viser fornyet entusiasme blant kvinner. En del av forklaringen er trolig pave Frans store popularitet, skriver professor Michele Dillon ved The University of New Hampshire i The National Catholic Reporter.

 

Undersøkelsen som er omtalt i The National Catholic Reporter (NCR), bygger på et nasjonalt representativt utvalg av 1,507 personer, som selv identifiserer seg som amerikanske katolikker. Undersøkelsen ble gjennomført online og ble administrert av analyseselskapet GfK. Datainnsamlingen er delvis finansiert av The Louisville Institute, The National Catholic Reporter, og andre bidragsytere 

 

SANS FOR FRANS: Pave Frans under sitt besøk i USA i september 2015. Foto: REUTERS/Pool

 

 

Kvinner er ryggraden

Professor Michelle Dillon skriver at kvinner har vært Den katolske kirkes ryggrad i USA og i andre vestlige land, i hvert fall siden begynnelsen av det 20. århundre. Til tross for at de har vært uenige med ulike deler av Kirkens lære, har kvinner lenge opprettholdt en høyere grad av deltagelse enn menn i Kirkens fellesskap og det sakramentale liv. De har også vært instrumentelle når det gjelder å bevare menn i de troendes rekker.

Styrken i deres engasjement for katolisismen, derimot, har det blitt satt spørsmålstegn ved i de senere år, skriver Dillon.

Da hennes kolleger og hun, i American Catholics in Transition [Amerikanske katolikker i endring], analyserte funnene fra deres nasjonale kartlegging av katolikker, utført i 2011, ble de slått av et jevnt mønster i frafallet av kvinners deltagelse i Kirken, som kunne observeres over de siste 25 årene.

Nå, med tilgjengelig data fra en sjette nasjonal kartlegging av katolikker, som ble utført i april 2017, mener forskerne det er hensiktsmessig å undersøke hvor katolske kvinner står i forhold til sitt engasjement for katolisismen.

 

Kort periode

Et seks års intervall er en relativt kort periode for å vurdere endringer, ifølge professor Dillon. Men mye har skjedd i Kirken i løpet av denne tiden. Paveskiftet uten historisk presedens, i 2013, da pave Benedikt XVI abdiserte og pave Frans ble valgt som hans etterfølger, har ført til en rekke utviklingsløp som har påvirket katolisismens karakter, til tross for noen uklarheter og ujevnheter.

Forskerne påpeker at deres kartlegging ikke var utformet for å granske en slags «Frans-effekt» på amerikanske katolikker; enhver studie med et slikt mål ville være svært kompleks og vanskelig å gjennomføre. Men fire år inn i Frans’ embetstid, kan gjentagelsen av spørsmålene i undersøkelsen, som amerikanske katolikker har svart på i tidligere intervaller, bidra til å vise nye trender som kan sammenfalle med hans pontifikat eller regjeringstid.

 

"Med 2017-dataene, er det nok en gang sannsynlig at kvinner, fremfor menn, betrakter Kirken som blant de viktigste delene av deres liv."

 
Liten økning

Når det gjelder kvinners engasjement, viser det samlede bilde stabilitet, og til og med en liten økning i engasjementet, i stedet for fortsatt frafall. Katolske kvinners ukentlige messegang har stabilisert seg. I 2011 gikk 31 prosent av kvinnene til messe ukentlig, en lignende andel rapporterte om ukentlig messegang i 2017. I dag er det bare litt mer sannsynlig at kvinner går i messen, i det minste ukentlig, enn menn. På to andre indikatorer for engasjement, viser kvinner mer oppgang siden 2011.

Professor Dillon viser til en økning i andelen av kvinner som sier at Kirken er blant de viktigste tingene i deres liv, fra 35 prosent i 2011 til 39 prosent i dag. Dette funnet er en reversering av den jevne langtidstrenden med nedgang i Kirkens betydning for kvinner. Frem til 2011, hadde Kirken konsekvent vært av mindre betydning for menn, og dens betydning forble overraskende stabil. En del av overraskelsen i 2011, var oppdagelsen av at for første gang på 25 år sa færre kvinner enn menn at kirken var blant de viktigste tingene i deres liv. Med 2017-dataene, er det nok en gang sannsynlig at kvinner, fremfor menn, betrakter Kirken som blant de viktigste delene av deres liv.

 

Det er ganske sannsynlig, påpeker Dillon, at Frans' pavedømme står for noe av denne fornyede entusiasmen.  

 
Entusiasme

Katolikkers synspunkter omkring hvorvidt de kanskje kommer til å forlate Kirken pleier å være nokså flytende, poengterer professor Dillon og fortsetter: «Mens vi på det tidlige 1990-tallet så en økning i andelene av kvinner og menn som sa at de aldri kom til å forlate Kirken, så har dette synspunktet etterhvert dempet seg. Siden 2005 har kvinnenes entusiasme for å bli, vært stort sett jevn med mennenes, og dermed nøytraliseres det som hadde vært deres relativt sett større lojalitet til Kirken. Denne konvergensen mellom kjønnene fortsetter. Og, dessuten, er dette ledsaget av en økning siden 2011 i andelen av både kvinner, fra 55 til 60 prosent, og menn, fra 56 til 62 prosent, som sier at de aldri ville forlate Kirken.»

Funnene som presenteres i undersøkelsen forteller at amerikanske katolikker, spesielt kvinner, er litt mer entusiastisk til å være katolikk enn det katolikker var i 2011. Det er ganske sannsynlig, påpeker Dillon, at Frans' pavedømme står for noe av denne fornyede entusiasmen. Faktisk – mer enn åtte av ti katolske kvinner, 86 prosent, og menn, 83 prosent, uttrykker tilfredshet med hans lederskap.

Og en større andel av kvinner, 62 prosent, enn menn, 53 prosent, sier at de er «veldig fornøyde».

 

Lokale biskoper

Til sammenligning, og samsvarende med tidligere undersøkelser, er bare litt over en fjerdedel av kvinner og menn «veldig fornøyde» med lederskapet til den lokale biskopen. Enda færre, mindre enn en femtedel, er «veldig fornøyde» med lederskapet til USAs biskoper alt i alt.

Uten å forringe Frans betydning når det gjelder å fornye katolikkers interesse eller stolthet for Kirken, er det også viktig å huske på andre krefters relevans, poengterer professor Dillon.

Særskilt kan det være viktig å ta i betraktning den mulige kulturelle påvirkningen av den stadige økningen av ikke-religiøs tilhørighet i USA. Én av fire amerikanere har i dag ingen religiøs tilhørighet. Selv om denne trenden har vært jevnt økende siden midten av 1990-tallet, så har dens fortsatte utvikling – som vises blant annet i økningen på 5 prosentpoeng i andelen uten religiøs tilhørighet siden 2012 – muligens påvirket dem som fortsetter å identifisere seg med en religiøs denominasjon, til å uttrykke et fastere grep om denne identiteten.

 

Økt tilknytning

Det er interessant i denne sammenhengen, påpeker Dillon, at katolske kvinner ikke utvider sin katolske praksis ved for eksempel ukentlig messegang. Samtidig reduserer de den heller ikke. Men de uttrykker en økt tilknytning til katolisismen, som dokumenteres ved deres syn på Kirkens betydning i deres liv og sannsynligheten for at de forblir i Kirken.

Blant katolikker av millenium-generasjonen ser det ut som det tradisjonelle mønsteret, med kvinners komparativt større engasjement, opprettholdes. Spesielt har de en høyere rate av ukentlig messegang og de er mer sannsynlige enn menn til å si at de aldri ville forlate Kirken.

 

Uavhengig av hvem som er pave, så er "amerikanske katolikker katolske på egne vilkår.

 

Yngre kvinner

Dessuten, mens eldre katolikker, 64 prosent, alt i alt er mer sannsynlig enn yngre grupper, 52 prosent, til å rapportere at de er veldig fornøyde med Frans' lederskap, er en mye større andel av kvinner i millenium-generasjonen, 62 prosent, enn menn, 42 prosent, veldig fornøyde med hans lederskap. Bevisene for en stabilisering eller en tilbakegang i kvinners frafall fra Kirken har nyhetsverdi, understreker professor Dillon og fortsetter: «Men det krever videre gransking før man kan dra noen konklusjoner når det gjelder de forutgående årsaker. Og videre: Bare tiden – og data fra suksessive år – vil vise hvorvidt mønstrene diskutert her utgjør et nytt vendepunkt eller bare en engangs topp.

Engasjement for Kirken og et sterkt fordelaktig syn på paven burde ikke likestilles med aktelse for Kirkens læreembete. Minst siden slutten av 1970-tallet, har amerikanske katolikker, kvinner og menn, konsekvent vært uenige med ulike deler av Kirkens lære om seksualmoral og andre spørsmål, mens de samtidig har opprettholdt sin lojalitet til Kirken. Denne dynamikken har ikke endret seg, og det er usannsynlig at den vil forandre seg. Uavhengig av hvem som er pave, så er amerikanske katolikker katolske på egne vilkår, skriver sosiologiprofessor Michele Dillon ved The University of New Hampshire i The National Catholic Reporter.

 

(Oversatt av Therese Sjøvoll for katolsk.no)

 

Les artikkelen på engelsk og se alle grafene her

Survey of US Catholics shows refreshed enthusiasm among women