Kardinal Coccopalmerio åtti år, snart klart for nye kardinaler?

Vatikanet, 6.3.2018 (KI/KAP) – Presidenten for Det pavelige råd for tolkningen av lovtekster, kardinal Francesco Coccopalmerio, fylte tirsdag den 6. mars 2018 åtti år. Tradisjonelt mister kuriekardinaler dermed sine embeter og medlemskap kuriens avdelinger. Dessuten mister alle kardinaler stemmerett ved pavevalg når de fyller åtti år.

Coccopalmerio ble født den 6. mars 1938 i San Giuliano Milanese i Lombardia i Nord-Italia. Han ble presteviet den 28. juni 1962 av erkebiskop Giovanni Battista Montini av Milano, den senere salige pave Paul VI (1963-78). Han tok en doktorgrad i kirkerett ved Det pavelige universitetet Gregoriana og en doktorgrad i jus ved Università Cattolica del Sacro Cuore i Milano.

Han ble den 8. april 1993 utnevnt av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) til hjelpebiskop i Milano og ble bispeviet den 22. mai 1993 av kardinal Carlo Maria Martini SJ, erkebiskop av Milano (1979-2002). Den 15. februar 2007 utnevnte pave Benedikt XVI (2005-13) ham til erkebiskop og president for Det pavelige råd for tolkningen av lovtekster. Coccopalmerio skal ha spilt en rolle i opphevelsen av ekskommunikasjonene av lederne for prestebrorskapet St. Pius X (SSPX). Han ble kreert til kardinal i konsistoriet den 18. februar 2012.

Etter kardinal Coccopalmerios åttiårsdag er det 117 av de til sammen 216 kardinalene som kan delta ved pavevalg.

Neste åttiårsdag i kardinalkollegiet er litt spesiell, for den 17. mars fyller den skotske kardinalen Keith Michael Patrick O’Brien åtti år. Han er erkebiskop emeritus av St. Andrews og Edinburgh og fortsatt kardinal i navnet, men uten noen av de rettigheter og plikter som følger med tittelen. I februar 2013 ble det rettet anklager mot kardinalen for upassende oppførsel mot fire prester på 1980-tallet, og den 25. februar gikk av med øyeblikkelig virkning, bare noen uker før sin 75-årsdag, da han uansett måtte ha innlevert sin avskjedssøknad i henhold til kirkeretten. Pave Benedikt innvilget avskjedssøknaden, og kardinalen avsto fra å reise til Roma og delta i det konklavet som skulle velge pave Benedikts etterfølger. Pave Frans aksepterte den 20. mars 2015 O’Briens frasigelse av alle rettigheter og plikter som kardinal i henhold til kanon 349, 353 og 356 i kirkeretten. Hans åttiårsdag fører altså ikke til noen reduksjon av antall stemmeberettigete kardinaler.

Før sommeren 2018 er det enda tre kardinaler som mister stemmeretten, nemlig den portugisiske kuriekardinalen Manuel Monteiro de Castro (29. mars), den tidligere erkebiskopen av Hanoi i Vietnam, kardinal Pierre Nguyen Van Nhon (1. april) og den italienske prefekten i Helligkåringskongregasjonen Angelo Amato SDB (8. juni). Det vil da være 114 kardinaler med stemmerett.

Mange kommentatorer regner derfor med et nytt konsistorium til sommeren med kreering av seks-syv nye stemmeberettigete kardinaler og et ukjent antall over åtti år. Den tradisjonelle datoen 29. juni, høytiden for apostelfyrstene Peter og Paulus, nevnes som en aktuell mulighet. Hvem de nye kardinalene blir, er i dette pontifikatet nærmest umulig å forutsi. Det eneste sikre er at ingenting er sikkert. I sine så langt fire konsistorier har pave Frans kreert til sammen 61 kardinaler, hvorav 49 stemmeberettigete. Han foretrekker biskoper fra periferien fremfor de klassiske «røde erkebispesetene», Tonga i stedet for Berlin, Kapp Verde i stedet for Venezia, Stockholm i stedet for Torino, Bamako i stedet for Armagh, en apostolisk vikar fra Laos og en hjelpebiskop fra El Salvador i stedet for erkebiskoper av Kraków og Paris.

Det kan også bli kreert nye kuriekardinaler, for Troslærekongregasjonen ledes tradisjonelt av en kardinal og kardinal Amato må få en etterfølger i Helligkåringskongregasjonen.

Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)